Flere mennesker på jorden vil kreve økt matproduksjon. Greier vi å lage nok, sunn mat i et hav som er under sterkt press?
Marin strategi handler om å utvikle visjoner og mål samt en plan for å nå målene. Marine strategier er utarbeidet på internasjonalt plan (FN, EU), nasjonalt (Fiskeri- og kystdepartementet) og regionalt (Trøndelag, andre regioner). Det er en fordel om den lokale strategien henger sammen med de nasjonale og internasjonale, men der det også tenkes annerledes oppstår nyskapning.
Havet dekker syv tideler av planeten, er i gjennomsnitt cirka 4000 meters dypt og inneholder 1,3 milliarder kubikkilometer vann. Det er sju milliarder mennesker på jorden i dag. Hver og en av oss «disponerer» ut fra dette en femtedel av en kubikk kilometer av havet. Denne andelen skal forsyne oss med alle de tjenestene som vi får fra havet; den årlige mengden oksygen som hver av oss puster og all fisk og sjømat som hver enkelt av oss spiser. Innen år 2050 vil det være opp mot ti milliarder mennesker på jorden. Våre barnebarns «personlige andel» av havet vil da ha krympet til en åttendedel av en kubikk kilometer (se First world ocean assessment, FN–Oceans & law of the Sea, 2016). I Norge er vi så heldige at vår «personlige» femtedel fortsatt er ganske ren. Slik er det ikke i alle andre deler av verden.
Målet med EUs marine strategi er å beskytte det marine miljøet i hele Europa mer effektivt, samtidig med at man utnytter mulighetene i havet og oppnår god miljøstatus i EUs havområder innen 2020, for å beskytte de ressursene som de marine økonomiene er avhengig av. Det understrekes at den marine biodiversiteten må opprettholdes som i dag for å nå målet om god miljøstatus. I 2013 vedtok EU en maritim strategi for Atlanterhavet med mål å vise hvordan EUs atlantiske medlemsland (Irland, Frankrike, Portugal, Spania og Storbritannia), deres regioner og kommisjonen kan sikre en bærekraftig utvikling i kystområdene og drive frem en blå økonomi. Potensialet er beregnet å ligge rundt sju millioner nye arbeidsplasser i Europa innen 2020. Strategiplanen stimulerer medlemslandene til samarbeid og til å dele informasjon, kostnader, resultater og best practice, så vel som å generere ideer til videre samarbeid. Investerings- og forskningsprioriteringer som defineres i planen er gjenstand for EU-finansiering i den nye programperioden 2014–2020 (Horizon 2020).
Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping. For å nå dette målet vil regjeringen legge til rette for at vi også i fremtiden er en ledende sjøfartsnasjon, stimulere til grønn vekst, økt bruk av miljøteknologiske og miljøvennlige løsninger, stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon, arbeide for enhetlige globale rammebetingelser, utvikle en sterk norsk havklynge samt sikre en bærekraftig maritim verdiskaping i nordområdene. Hensynet til miljøet er gjennomgående i denne strategien. Et grønt skifte vil bidra til å styrke verdiskapingen i næringen og gi et konkurransefortrinn. Forskning, utvikling og innovasjon er nødvendig for utviklingen av den maritime næringens konkurransekraft og evne til omstilling. Norsk fiskeri- og havbruksnæring har rik tilgang på råstoff og lang erfaring med høsting, bearbeiding og salg av sjømat. Potensialet for økt sjømateksport er betydelig. Investerings- og forskningsprioriteringer er trukket frem i Hav 21 som legges til grunn ved Forskningsrådets prioriteringer på området.
Midt-Norge er en tilnærmet like stor fiskeriregion som Vestlandet. Midt-Norge står for 525000 tonn fisk og skalldyr, eller 24 prosent av totalt landet norsk kvantum til en verdi av 4,1 milliarder kroner. Samtidig ble det solgt 394500 tonn oppdrettet fisk (rund vekt) til en verdi av 8,9 milliarder kroner fra oppdrettere i Midt Norge. Dette tilsvarer cirka 30 prosent av all oppdrettet fisk i Norge (Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2012, SINTEF 2012). Samtidig omsatte 320 selskaper innen maritim sektor i Trøndelag for 15 milliarder kroner og sysselsatte 6400 personer. Veksten i sysselsetting var 5 prosent fra 2011 til 2012 (se rapport fra Impello Management, 2014).
Marin Strategiplan Trøndelag behandler kun sjømatnæringen og avviker derved betydelig fra de øvrige strategiplanene på nasjonalt og internasjonalt nivå. EUs strategiplan sier sju millioner nye arbeidsplasser innen 2020. Vi behøver en samlet strategiplan for Midt Norge som identifiserer vekstmuligheter i begge sektorer, ikke bare innen sjømatnæringen, og som peker ut en retning på arbeidet slik at deler av de sju millioner nye arbeidsplasser kan utvikles i vår region. Vi behøver en plan som kan vise Norge og resten av verden hva denne regionen står for innen marine og maritime næringer og teknologi.
Vi er trolig verdensledende på området allerede, men det hjelper ikke dersom det bare er noen få av oss som vet det og tror på det.
Dette er kronikk nummer tre av fem i en serie om havet, ressurser under press, forurensning og forskning, skrevet av Stein Erik Sørstrøm, senior forretningsutvikler i Sintef. De første kronikkene ble publisert 16.03 (havforurensning og forskning) og 18.03 (mat fra havet er fremtiden). De neste kronikkene i serien vil handle om internasjonalt samarbeid og Midt-Norge og havet. Sørstrøms kronikk «Hvor mye tåler havet?» om samme tema ble publisert 02.12.2015.