Det skjer noe i dette landet nå som jeg liker svært dårlig. Og omtalen av det som skjer er kamuflert i uforståelig svada.
Jeg leste forleden i Adressa at Reitan-familien i 2015 tok ut 200000000 kroner i «utbytte». Utbytte? Hvor kom disse pengene egentlig fra? Er det Reitan-gjengens eget blodslit som har skapt disse verdiene eller er det andres? Samtidig kaster Rema-butikkene spiselig mat i store mengder.
Tolv personer i ledelsen i banken DnB fikk til sammen over 70 millioner i lønn og andre godtgjørelser i 2015; samtidig skriver avisene at 600 årsverk i banken skal bort. Skjønt – «årsverk»? På norsk betyr det vel at 600 ansatte mister jobben. Den samme banken har med stor iver bistått nordmenn med å gjemme bort pengene sine i skatteparadiser. Hvorfor gjemmer en privatperson penger? For å slippe å betale skatt. Men «nordmenn», er det du og jeg? Neppe – det er de som virkelig har råd til å betale skatt og bidra til fellesskapet. Banken har naturligvis forstått at dette ville føre til skatteunndragelse. For noen år siden dømte vi sukkerselgere hardt for medvirkning til hjemmebrenning, hva med banken?
Et tosifret antall personer i Norges Fotballforbund tjener over én million i året, Høgmo og Semb tjener over tre millioner. Samtidig har vi et landslag som humper og går, og som 7300 sjeler med gremmelse så spille mot Finland på Ullevål forleden. Kvalitet koster, sier Semb. Ja vel. Telenor, Kværner og Statoil har alle urent mel i posen med hensyn til korrupsjon i utlandet, men fete lederlønninger har de også. Kvalitet koster.
Oppe i dette stiger arbeidsløsheten. Anslag fra Norsk Industri antyder at ledigheten kan komme opp i 200000. Men man sier ikke opp folk lenger, man foretar en nedbemanning. Og man legger ikke ned bedrifter, man foretar en omstrukturering av konsernet. Ifølge statsministeren er dessuten ikke arbeidsledigheten spesielt høy «målt i prosent» og det er ingen krise. Nei vel, mål det da heller i personer eller berørte familier og vi har mange hundre tusen kriser. DnB har for sin del pekt på at selskaper i skatteparadiser var et etterspurt «produkt» og beklager riktignok dette nå, dvs. de beklager hvis banken «proaktivt har foreslått» dette for kunder, hva nå det enn måtte bety på norsk. Det er optimisme i boligmarkedet, sier en ledende eiendomsmegler (les: eiendomsselger). På norsk betyr dette at det blir stadig dyrere å kjøpe seg en bolig.
I Adressa kan jeg lese at en kvinne på 85 år ble fratatt supplerende trygdestønad og også fikk avslag på søknad om sosialhjelp, og at barnetillegget til uføretrygden krympes. Dette sparte sikkert statskassen for noen få tusenlapper. Det trengs vel for å finansiere de skattelettelsene som strøs over oss. Riktignok monner det ikke så mye, siden Norges tusen rikeste har fått hele 2100 kroner dagen i skattelette mens folk flest har fått kr 5,30. Men alle monner drar. Arbeiderpartiet hevder at regjeringen har gitt 50 millioner kroner i skattelettelser per dag, og samtidig gitt landet 50 nye arbeidsledige per dag. Det er feil, sier finansministeren, skatteletten er bare på 20,6 millioner kroner per dag! Ja, det var jammen en forskjell!
Med andre ord: Forskjellene mellom folk i kongeriket øker. De rike blir rikere og lurer til dels unna pengene sine i skatteparadiser eller via fiffig og sikkert lovlig regnskapsføring, godt hjulpet av finansfolk og godt betalte forretnings- og skatteadvokater som selv vil bli rike – og blir det. De lever virkelig i et parallellsamfunn. Bør ikke disse folka integreres?
Men folk flest ser ikke ut til å bli opprørte over denne utviklingen. Ingen protester er å få øye på her, i motsetning til i Island. De er derimot opprørte over tilstrømningen av flyktninger, selv om det ikke er flere enn at de får plass på Ullevål stadion (kanskje det er slik vi kan få tilskuere på landskampene?), og lar seg provosere av noen lutfattige tiggere som sitter på gatehjørnene og håper på noen slanter. Og hvor er politikerne oppe i dette? Har de ingen tanker om å regulere en finansnæring som går bananas? Det vi ser er LO-lederen avbildet smilende i koselige møter med lederen i NHO, og Arbeiderpartiets leder som lar seg inspirere av rosabloggere.
Noe er i ferd med å gå opp i liminga, og jeg liker det ikke.
Tor Langbach, permitor@hotmail.com