Debatten om havnas fremtid har pågått i en årrekke. «Byen søker vannet» er tittelen på en arkitektkonkurranse fra 1993. Siden da har lengselen etter fjorden vært et gjennomgangstema i alle ordskifter om byutvikling. Derfor er det gledelig at bystyret nå - endelig - har vedtatt et overordnet strategidokument som staker ut kursen for utviklingen av Nyhavna.
Forslagene som i fremtiden vil bli presentert, kommer til å være langt mer konkrete enn det som til nå har vært på bordet. Det er på høy tid, selv om frontene i debatten har vært harde. I bystyret søkte SV seg til Rødt og fremmet et langt mer industrivennlig forslag til utvikling. Disse partiene virker uenig i selve premisset for den vedtatte planen, som er å legge til rette for at Nyhavna kan omformes fra industri- til sentrumsområde.
Ja, det er mange arbeidsplasser på havna. LO i Trondheim har vært ivrige talsmenn for fortsatt industriaktivitet. Dessverre fremstår argumentene som dels konservative, dels reaksjonære - spesielt når man ser de forseggjorte arkitektskissene som er presentert de siste månedene: En kajakkpadler som flyter dovent forbi en uteservering fremstår nok mer moderne for store deler av byens befolkning enn kjeledresser, lastebiler og stål.
Fagbevegelsen har imidlertid gode intensjoner. Arbeidsplasser bør ikke forsvinne. Noe havneaktivitet kan fortsatt være på Nyhavna. Bystyret har i sitt vedtak forsøkt å ta hensyn til den tunge, plasskrevende industrien, ved å understreke at denne skal få tilbud om nytt areal. Sett under ett er bystyrets vedtak et skritt i riktig retning for Trondheim. Det er ikke lenge siden det lå en flyplass langs Haakon VIIs gate på Lade, eller et verft på Nedre Elvehavn. Nye tider gir nye behov.
Men arbeidet med Nyhavna er langt fra ferdig. Dersom området skal bli en vital bydel, er det mange hensyn å ta. Skrekkscenarioet er at bydelen blir et slags Tjuvholmen, denne delen av Oslo som preges av luksuriøse leiligheter, dyre restauranter, advokatkontorer og gallerier for overpriset samtidskunst. Dette gir ingen vitalitet, og fremstår som like lukket og utilgjengelig som portene til Norsk Stål.
Levende bydeler blir kanskje til i den rette miksen mellom boliger, butikklokaler, parker, kontorer og offentlige servicetilbud. Men mest av alt er det mennesker som skaper liv. Derfor må politikerne legge til rette for mangfold.
Det fortjener en sentrumsnær bydel som Nyhavna.