Noen setninger slår hardere enn andre. Denne, for eksempel: Islam hører til i Tyskland.
De kaller seg Alternative für Deutschland – Alternativ for Tyskland – og i helgen hadde de landsmøte. De er Tysklands nyeste parti, og nå har de blåst liv i en debatt som gikk varm for seks år siden, før de fantes.
- Islam hører ikke til i Tyskland, sier AfDs nestleder Alexander Gauland. Den politiske veteranen i tweedjakke og brillene ytterst på nesetippen gir Tysklands fremadstormende høyrepopulister et tenksomt tilsnitt.
Erklæringen er et forvrengt ekko av setningen som utløste politisk storm i Tyskland i 2010. Den kom fra presidenten, landets øverste representant og personen som skal være tyskernes moralske kompass:
- Islam hører til i Tyskland, sa kristeligdemokraten og katolikken Christian Wulff.
Det var 3. oktober 2010, på 20-årsdagen for Tysklands gjenforening. – Å høre til i Tyskland er ikke begrenset av et pass, en familiehistorie eller en religion. Kristendom hører utvilsomt til i Tyskland. Jødedom hører utvilsomt til i Tyskland. Det er vår jødisk-kristne historie. Men i dag hører også islam til i Tyskland, sa Wulff.
Han ville være president for alle mennesker i Tyskland, men er det ikke lenger for noen. Wulff var den yngste tyske presidenten noen gang og ble tvunget til å gå av etter drøyt halvannet år. Selv mener han ifølge Die Zeit at setningen om islam bidro til fallet fordi medier som ikke likte ham eller budskapet, satte i gang en kampanje. Formelt gikk Wulff av da påtalemyndigheten ba om at immuniteten hans ble opphevet i kjølvannet av påstander om korrupsjon. Retten fant ham ikke skyldig, men det var to år seinere. I mellomtiden er Christian Wulff blitt mannen med Setningen.
Tilbake til Gauland. For tre år siden var han med å stifte AfD som et anti-euro-parti i protest mot eurosonens låneprogrammer til Hellas og andre gjeldsslaver. Siden har partiet hatt sine første avskallinger i toppen, og nå meisler de ut sitt første partiprogram, som først og fremst gjør dem til et tydelig anti-islam-parti.
Nesten alle andre land i Europa har et sånt parti. Men i dette spørsmålet er Tyskland ikke som andre land. Er det noen som vet hva politikk som bygger på ekskludering, stigmatisering og fremmedfiendtlighet kan føre til, så er det tyskere.
Dagens store flertall vil ikke dit igjen. «We are here to remind you that we have once been stupid, too», som det het i den vilt populære satire-videoen «Be Deutsch» på statskanalen ZDF nylig. Komikeren Jan Böhmermann herjer med klisjeer om tyskere samtidig som han advarer mot politikere som Donald Trump og hans europeiske slektninger. Videoen viser en hær av müsli-tyggende folk i sokker, sandaler og sykkelhjelm og teksten «Achtung, Germans on the rise, but this time we are fucking nice».
Lenge klarte Angela Merkels kristeligdemokrater i CDU å leve opp til standarden som den avdøde partikjempen Franz Josef Strauss etablerte: Til høyre for oss i dette demokratiet skal det ikke finnes luft.
Men vaksinen mot høyrepopulisme virker ikke lenger så godt.
Franz Josef Strauss er død. Millioner av europeere har fått den økonomiske tryggheten sin truet etter finanskrisen. Mange har angst for masseinnvandring. Nyttårsovergrepene i Köln var bekreftelsen.
I tre delstatsvalg i mars fikk Alternative für Deutschland mellom 14 og 25 prosent av stemmene. Velgerne kom fra sofaen, fra CDU og fra sosialdemokratene SPD.
Islam er en politisk ideologi som ikke er forenlig med den tyske grunnloven, mener ledelsen i AfD. «Islam er ikke en religion som katolsk eller protestantisk kristendom, men intellektuelt alltid forbundet med overtakelse av staten. Derfor er islamisering av Tyskland en fare», hevder Gauland, som avviser at et moderne «euroislam» er mulig. Landsmøtet skal diskutere forbud mot minareter, mot islamske bønnerop og mot burka – det stikk motsatte av Christian Wulffs linje.
Selv måtte han gi fra seg Tysklands høyeste verv. Men Setningen er fortsatt hans – og han har bygd seg en plattform på den. Wulff jobber aktivt for å utvikle og forbedre kontakt mellom minoriteter og storsamfunn i Tyskland – og mellom Tyskland og arabiske land.
Det er visst ikke ofte han lar seg intervjue, men i forrige uke møtte Wulff oss utenlandske journalister i Berlin. Etterpå skulle han treffe arabiske ambassadører.
Til dem hadde han tenkt å si at de må ta mer ansvar for utviklingen i sin egen region. Det er greit å kritisere islamofobien i Europa, mente han. – Men det er ikke Europa folk flykter fra. De flykter fra den islamske og arabiske verden til Europa.
Men mest snakket han om det tyske samfunnet. Hvis det flerkulturelle samfunnet ikke skal kunne fungere i Tyskland, hvor skal det da lykkes? sa eks-presidenten. I motsetning til mange har han lest grunnloven og minnet om at artikkel 1, 3 og 4 fastslår at Tyskland er et land der ingen får bli diskriminert.
En reporter nevnte kriminalitet, ghettoer og tildekking og spurte om ikke det tyske samfunnet trenger en ærligere debatt.
Jo, sa Christian Wulff og satte et par isblå øyne i ham. – Det gjør vi. Vi må spørre oss hvor tysk fotball ville vært uten Jerome (Boateng) og Mesut (Özil). Vi må vite at innvandrere står bak flere start-ups i Tyskland enn bio-tyskere gjør. Og at forskere har vist at Tyskland preger muslimer her i landet mye mer enn muslimene preger Tyskland. En ærlig debatt må ikke bare ha det negative med. Da er den ikke ærlig.