Det kan virke som at regjeringen først nå har innsett at klimaendringer vil koste veldig mye penger. Velkommen etter!
Norge vil denne uken trolig formelt slutte seg til den internasjonale klimaavtalen som ble inngått i Paris i desember. Stortinget godkjente i forrige uke enstemmig at Norge skal ratifisere Paris-avtalen. Norge ligger an til å bli det første landet i den rike verden som ratifiserer klimaavtalen. Ratifiseringen har ikke bare symbolkraft ved at Norge juridisk forplikter seg som deltager i den internasjonale dugnaden for å stanse utslipp av klimagasser. Det vil også ha stor økonomisk og politisk betydning.
Da Stortinget i forrige uke behandlet Paris-avtalen, ble det slått sprekker i den brede enigheten om klimapolitikken. To ganger, først i 2008 og igjen i 2012, har partiene på Stortinget, minus Frp, stått sammen om klimaforlik. Et av de viktigste punktene i klimaforliket er målet om når Norge skal være karbonnøytralt. I utgangspunktet var målet karbonnøytralitet i 2050. Men i klimaforliket heter det også at hvis det kommer på plass «en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030.» Klimaavtalen fra Paris er utvilsomt en slik avtale. Likevel valgte Høyre og Frp i siste øyeblikk i Stortinget i forrige uke å stemme nei til å stedfeste at målet skal nås i 2030. Regjeringen fikk stortingsflertallet mot seg. Det som er mer alvorlig er at det kan ha oppstått en splittelse om sentrale mål for klimapolitikken.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har i et brev til Stortinget pekt på at det vil bli svært kostbart å innfri målet om karbonnøytralitet i 2030. Statsråden viser til at det må kjøpes klimakvoter som på det dyreste kan komme til å koste 20 milliarder kroner per år. Til det er det bare å si: Velkommen etter, statsråd! Det er gammelt nytt at det vil bli meget dyrt å kutte klimautslipp. Det er faktisk derfor velgere og politikere i de fleste land har vridd seg unna, utsatt og utsatt.
I det samme brevet viser Helgesen til at Norge gir fra seg et forhandlingskort overfor andre land, hvis vi forplikter oss til å bli klimanøytrale allerede i 2030. Verden har behov for land som går foran og viser retning for en utslippsfri tilværelse. Norges klimabetydning, med fem millioner innbyggere, skal heller ikke overvurderes.
Å bli klimanøytral i 2030 er et meget ambisiøst mål. Men hårete mål og sterke tiltak er helt nødvendig for å få kontroll med den menneskeskapte globale oppvarmingen.