Fotball handler om følelser og underholdning, og det er mye av begge deler når moderne islandske vikinger gjør livet surt for større fotballnasjoner. Hele Island står stille når kampene spilles.
Islendingenes suksess i verdens største lagspill skal beundres i lys av at de har færre innbyggere enn Sør-Trøndelag fylke. Island er den desidert minste nasjonen som noen gang er kvalifisert til et EM-sluttspill og de er blitt hele Europas yndlinger til tross for at de spiller en litt destruktiv form for fotball. Det er Davids kamp mot Goliat hver gang, og David er foreløpig ubeseiret, bejublet og beundret av alt og alle unntatt en sur Cristiano Ronaldo som slengte om seg med nedlatende kommentarer etter å ha mislyktes med å score mot lilleputtene. Verdensstjernens surmuling bidro bare til å øke islendingenes popularitet.
Når en idrettsbegivenhet samler en hel nasjon på denne måten, får den langt større betydning enn den rene underholdningsverdien og noen korte øyeblikks nasjonal stolthet. Landslaget sveiser sagaøyas befolkning sammen og skaper tro på at de, med sine begrensede ressurser, kan lykkes i mye og mangt. Islendingens selvtillit er radikalt endret siden landet var på konkursens rand i 2008. Lillehammer-OL hadde noe av den samme effekten i Norge. Suksessen gjorde noe med oss nordmenn, og omverdenens syn på oss. Statsminister Gro Harlem Brundtland utnyttet norsk idretts gode resultater for å inspirere næringslivet: Hun lanserte slagordet «Det er typisk norsk å være god» i sin nyttårstale.
Fotball-VM i Tyskland 2006 var vellykket på alle vis. Det økonomiske utbyttet var ikke all verden, men mesterskapet endret omverdenens syn på Tyskland og tyskere. Jürgen Klinsmanns landslag ga det viktigste bidraget. Han tok oppgjør med mytene om kjedelig fotball basert på fysikk og taktikk, og introduserte en angrepsvillig stil med høyt tempo. Laget høstet en internasjonal begeistring som forbløffet ledende tyske politikere. Vi har flere tilsvarende eksempler. En av begrunnelsene for å søke om ski-VM til Trondheim på slutten av 80-tallet var behovet for et løft. Regionen var gjennom en nedgangstid, store bedrifter ble solgt eller flagget ut og trønderne begynte å tvile på om de var gode nok. Den tvilen var fjernet etter jubeldagene i Granåsen i 1997 og med god hjelp av Rosenborgs herjinger i Europa.
Det islandske landslaget er en knallsuksess både utaskjærs og innaskjærs uansett hvordan det går i dagens kamp mot England. Etter Brexit er det England som har mest behov for litt fotballsuksess for å samle en splittet befolkning.