En Donald Trump som legger bånd på seg, er ikke en like god stemmesanker som når han er i fri dressur. Heldigvis.

Båndlagt: Donald Trump la sterke bånd på seg i den første av tre tv-debatter mot Hillary Clinton. En avdempet Trump og hans manglende politiske erfaring, kan være årsaken til at amerikanske tv-seere utropte Clinton til vinner av direktesendingen fra Hofstra Universitet i Hempstead, New York. Foto: David Goldman, Ap

Meningsmålinger etter den første av tre tv-debatter mellom de to presidentkandidatene viste at Hillary Clinton kom best fra det. Det er også de fleste eksperters dom. De som allerede har bestemt seg for hva de skal stemme, har neppe skiftet ståsted etter dette. Hva det direktesendte, 90 minutter lange oppgjøret gjør med tvilerne, er imidlertid mer usikkert.

Det som er sikkert, er at de amerikanske velgerne og resten av verden fikk se en republikansk presidentkandidat som var utenfor sin favorittøvelse, som er monologer med spissformulerte fornærmelser av andre, særlig sin motkandidat. På valgmøter som han selv regisserer, der det det eneste som avbryter ham, er fansens heiarop, har Donald Trumps standardformulering om Hillary Clinton vært «lying, crooked Hillary». Ikke en eneste gang i løpet av tv-debatten beskyldte han sin motkandidat for å være en løgnaktig kjeltring. Faktisk virket det som han var svært bevisst på å opptre korrekt, høflig og dannet. I starten tiltalte han henne med «Secretary Clinton», mens hun på sin side tiltalte ham med fornavn.

Debatten viste også at et slikt ordskifte er hennes hjemmebane. Hun hadde de beste resonnementene og var mest på hugget. Mye av Trumps oppslutning skyldes at han har gjort et poeng av at han ikke er politiker, men en suksessfylt forretningsmann. I natt skulle han kanskje ønsket å ha vært litt mer politiker som var vant til verbale dueller.

Neste gang de står ansikt til ansikt foran TV-kameraene, er det ikke usannsynlig at vi igjen får se en tøffere og mindre anstendig Donald Trump. Men i den første TV-debatten fikk seerne med seg at den republikanske presidentkandidaten når han legger bånd på seg, og som står noen meter fra sin motstander, ikke har like mye å fare med som når han har podiet for seg selv. Da står han igjen med løftene og de halvkvedede visene om alle arbeidsplassene han skal skape fordi han er flink til å tjene penger. En slik analyse kan være mer basert på forhåpninger og forventninger om et resultat, enn på nøktern realisme.

For et år siden var det utenkelig at han av alle kunne bli presidentkandidat. Når han nå er det, er det også dristig å slå fast at han ikke har noen sjanse til å bli president. Den første tv-debatten er blitt ansett som svært viktig. Clinton ble kåret til klar vinner av TV-debatten. Hun leder også meningsmålingene om valgresultatet. Men det er jevnt, og de siste månedene har forspranget krympet.

Det kan hende at det først og fremst var Clintons velgere som så tv-debatten, og at det var derfor hun kom best ut på meningsmålingene etterpå. Det kan også hende at de mange velgere i USA som er forbannet, frustrert og har gitt opp det bestående politiske systemet, uansett vil protestere ved å stemme på Trump. Og hvor mange av de andre som er forbannet, frustrert og har gitt opp, men som derfor støttet Bernie Sanders, vil motvillig stemme på den som for mange fremstår som det minste av to onder, nemlig Clinton?

Hvis den første tv-debatten har så stor betydning som mange har ment, har Hillary Clinton styrket sine sjanser til å vinne presidentembetet. Når temaet var arbeidsplasser, retningen for USA og sikkerhetspolitikk, fremsto Clinton som den trygge, den reflekterte og den statsmannsaktige. Men før de neste tv-debattene, og før valget i november, er det flere «men» og «hvis». Hva om hun blir forkjølet og syk igjen? Det kan skape ny usikkerhet om hennes helse og om hun tåler den fysiske påkjenningen. Den båndlagte Trump nevnte ikke hennes helse med et ord, men han betvilte hennes utholdenhet. Også der var det likevel hun som fikk det siste og beste ordet. Hun svarte at hvis Trump kan vise til forhandlinger med 112 land og kan stå foran en kongresskomité i elleve timer, da kan han komme og snakke om utholdenhet.

Men hva hvis det skjer ting som ingen av dem er herre over? En terroraksjon kan vippe stemningen over i Trumps favør. Magefølelse kan være bra, men i kombinasjon med redsel og frykt kan det føre til farlige og uforutsigbare resultater.

Enn så lenge leder fornuften og folkeskikken. Måtte det vare.