Når nesten alle styreledere i statlige selskaper bor på Østlandet, vitner det om håpløs statlig sløsing med ressurser.
Trønder-Avisa har listet opp postadressene til styrelederne i 30 statlige bedrifter. Listen viser ikke overraskende at de aller fleste styrelederne bor i Oslo eller andre steder på det sentrale Østlandet. Den som bor nærmest vår landsdel er styrelederen i Statskog, som bor i Östersund. Den geografiske fordelingen er like skjev for styremedlemmene i de samme selskapene.
Saken om styreledernes bosteder har likheter med diskusjonen om statlige toppledere som pendler til og fra sine arbeidssteder i Trondheim og «andre perifere utkantbyer». Det klassiske argumentet fra dem som rekrutterer styreledere og administrerende direktører fra Oslo-gryta, er at de har funnet «den beste kandidaten til jobben.» Svaret er både rett og galt. Det kan godt være riktig i det enkelte tilfellet, men når det avtegner seg et mønster, er det like åpenbart at det også er galt. Selv om makten i Norge i stor grad er sentralisert rundt Oslo, er det selvsagt ikke slik at de best kvalifiserte alltid bor der.
Kolbjørn Almlid fra Verran var frem til i fjor styreleder i Statnett. På spørsmål fra Trønder-Avisa om hvorfor nesten alle statlige styreledere bor i Oslo-gryta, svarer han at de som rekrutterer og de som blir rekruttert, kjenner og går oppi hverandre. Det er en god analyse. Av de menneskene som ledelsen i departementer kjenner, er det sikkert de best kvalifiserte som blir utpekt. Men det er ingen grunn til å tro at statlige bedrifter får de beste styrelederne når de nesten alltid rekrutteres i kort avstand fra Oslo sentrum.
Styrene i de fleste statlige bedrifter blir oppnevnt av en statsråd etter anbefalinger fra et departement. Resultatet av denne svakheten i nettverkene hos statsråder og toppbråkrater som bistår dem, er en systematisk sløsing i statlig regi. Geografisk tilhørighet har betydning. Når styremedlemmer bare bor noen få golfslag fra hverandre, blir det også tatt beslutninger som har dårlig kvalitet. Vedtakene hviler da på snevre geografiske hensyn.
Å rekruttere bare folk fra sin egen krets, det er provinsielt, det.