I dag markeres verdensdagen for psykisk helse. Det er et paradoks at du sykmeldes fra jobben når du sliter psykisk, for arbeidet kan være med på å gjøre deg frisk.
IA-avtalen har som hovedmålsetting å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, redusere sykefraværet og hindre utstøting fra arbeidslivet. For å målrette arbeidet er det etablert lokale IA-råd, der regionale representanter fra partene i arbeidslivet er representert. IA-rådet i Trøndelag har psykisk helse som et av sine satsningsområder.
De senere år har det vært økende fokus på psykisk helse hvor politikere, fagfolk og ulike media har satt temaet på agendaen. Det er svært positivt at det stimuleres til mer åpenhet og ufarliggjøring rundt temaet psykisk helse. Det som imidlertid savnes i debattene, er fokus på arbeidets betydning og arbeidsplassen som et verdifullt sted som kan hindre utstøting av personer med psykiske vansker. De fleste med lettere psykiske vansker er faktisk i arbeid. Mange klarer seg godt, men noen ville klart seg enda bedre med tidlig innsats på arbeidsplassen.
Vi har alle en psykisk helse. Vi kan kjenne på optimisme, tilfredshet og overskudd - den psykiske helsen er god. Noen ganger kan vi imidlertid få utfordringer med å håndtere tanker og følelser. Vi får problemer med å gjøre det vi vanligvis får til – også på jobben. Dette er normalt!
Så mange som halvparten av oss vil, av ulike årsaker, oppleve psykiske vansker i løpet av livet. Det handler ikke om «de andre» og noe som kun behandlingsapparatet kommer i kontakt med. Temaet er i aller høyeste grad et anliggende for arbeidsplassen. Dessverre er det også her lettere å snakke om den vonde ryggen enn om hvordan vi egentlig har det. Det er fortsatt mange forestillinger, fordommer og tabuer om psykisk helse og det ender ofte opp med sykmelding.
Arbeid har primært stor betydning for den psykiske helsen. Arbeid gir mulighet for mestring, struktur, tilhørighet, trygg økonomi og det å få brukt sin kompetanse og få tilbakemeldinger. Til tross for dette er arbeid ofte den arenaen vi sykmeldes og skjermes fra når den psykiske helsen butter i mot. Dette er et stort paradoks! Noen ganger kan fravær og hvile være nødvendig, men når det handler om symptomer på angst og depresjon, som er mest utbredt, er arbeid og aktivitet svært viktig. Det leie med symptomer på angst og depresjon, er at de vanligvis gir en urimelig negativ selvoppfatning. Det å være hjemme med masse tid til tankene, kan ofte forsterke problemene. Det kan resultere i at veien tilbake til arbeid blir lang, da det legges til rette for det syke og ikke det friske, herunder tilbaketrekking og passivitet.
Ofte vil psykiske vansker utvikle seg gradvis. Vi kan se endring i arbeidsutførelse, atferd eller andre observerbare tegn. Vi erfarer at mange ledere vegrer seg for å ta nødvendige samtaler med ansatte de tror kan ha psykiske utfordringer.
Fellestrekk er at lederne er redde for å bidra til forverring av situasjonen, de frykter reaksjoner som sinne eller gråt og er usikre på hvordan de skal gripe an samtalen. Det kan synes som om mange ledere beskytter seg selv ved å la være å spørre, selv om de merker at noe er galt. Det er viktig at begge parter bidrar til at de snakker sammen så tidlig som mulig.
Les også kronikken: Norge er en honningkrukke for dem som spekulerer i å bryte norske regler for lønns- og arbeidsvilkår
En leder skal ikke være behandler, men skal finne gode løsninger på arbeidsplassen sammen med ansatte. En ansatt med psykiske vansker har ofte negative forventninger om egen mestring. Det er viktig at ledere våger å utfordre ansatte til å tørre å prøve - de fleste greier mer enn de selv tror. Å utføre relevante oppgaver gir opplevelse av mening og mestring og kan bidra til å snu og korrigere negative tanker og sinnsstemning.
Mange arbeidsplasser har god kultur for tilrettelegging når det gjelder den fysiske helsen. De kjøper stoler, heve-/senkebord og annet utstyr. Det er viktig at ledere tar ansvar også når den psykiske helsen berøres og at ansatte medvirker i prosessen. Da er hovedinvesteringen modige og ærlige samtaler og ulik tilrettelegging: hjelp til å prioritere oppgaver, utføre deler av oppgavene, sosial støtte og tilbakemeldinger, struktur på hverdagen, og samarbeid med behandler. Dette er forhold som krever en relasjonell lederstil som er tydelig og tett på.
Når en ansatt har psykiske vansker, erfarer vi at den rådende tankegangen er behandling først – deretter arbeid. Mange sykmeldes 100 prosent. Arbeidsplassen frakobles og ansatte blir frarøvet mestringsmulighetene arbeid kan gi.
Undersøkelser viser at flere kommer raskere tilbake til arbeid, når behandling og arbeid kombineres. Dialogmøter mellom den ansatte, arbeidsgiver og lege/behandler kan være svært egnet til å finne gode løsninger. Her møtes aktørene med hver sin kompetanse om situasjonen.
Ansatte har kjennskap til hva som er utfordringene, arbeidsgiveren kjenner mulighetsrommet på arbeidsplassen og lege/behandler besitter den medisinske kunnskapen om behandling. Det de trenger å klargjøre sammen, er hvordan arbeid kan brukes som medisin. Hvilke arbeidsoppgaver – og situasjoner kan bidra til gode mestringsopplevelser.
Taushetsplikten bør ikke være en barriere for samarbeid og samtalene bør ha hovedfokus på arbeidsmuligheter i stedet for diagnose og begrensninger. Arbeidsplassen kan da være en arena for å ta ulike steg mot økt mestring
Vi har alle en psykisk helse og mange vil oppleve psykiske vansker. Dette er normalt og handler om resurssterke mennesker som har mye å tilføre arbeidslivet. Reseptblokka ligger også på arbeidsplassen. Den må benyttes!
Hør våre kommentatorer snakke om byutvikling, boksing og festivalen Starmus (podcast spilt inn live på Byscenen)
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.