De som er aller yngst i dag, må som voksne betale for at kvinner i Norge og andre vestlige land ikke føder flere barn.
Vilde Bjørseth Nilsen, født 19. oktober, er trondhjemmer nummer 190 000. Den nyfødte jenta og hennes foreldre ble gjort stas på ved en markering på ordførerens kontor tirsdag. Vi ønsker familien lykke til og håper Vilde får et langt og godt liv. Byen vokser, og det er ekstra gledelig at veksten ikke bare skyldes tilflytting, men også kommer som følge av fødsler.
Folketallet i Trondheim har de siste årene vokst med om lag 3000 i året. Frem mot 2050 er det ventet at folketallet i byen vil øke med mellom 65 000 og 100 000 innbyggere. En slik vekst byr på utfordringer. Mange av de vanskelige valgene som må gjøres i årene som kommer, skyldes folketallsøkning. I det siste har det handlet mye om byutvikling. Hvordan skal byen vokse, og hvem vinner kampen om plassen?
Selv om byen vokser, hjelper ikke det på en stadig skjevere befolkningssammensetning. Ifølge Statistisk sentralbyrå er nå én av ni innbyggere i Norge over 70 år. I 2060 vil 70-åringene utgjøre én av fem. I tillegg vil andelen i yrkesaktiv alder gå ned. Vilde og hennes generasjon vil derfor ha en dobbel utfordring, der færre skal fø på flere.
I Trondheim merkes allerede endringene i de kommunale budsjettene. Akkurat nå blir det både flere unge og flere eldre. I rådmannens budsjettforslag for 2017 øker derfor utgiftene til barnehager, skoler og helse- og velferdstjenester med 62 millioner kroner. Om åtte år vil andelen innbyggere over 80 år gå kraftig opp. Økt bemanning ved sykehjem og hjemmetjenester, velferdsteknologi, hverdagsmestring og tidlig innsats er rådmannens stikkord for å møte utfordringen. Selv om flere eldre må belage seg på å bo hjemme, vil eldrebølgen koste mye.
Hvis folketallet i et land på sikt ikke skal synke, må hver kvinne føde 2,1 barn. Nå er tallet i Norge nede i 1,7. Andre land har enda lavere fødselsrater og dermed enda større utfordringer.
Vilde og hennes jevngamle kan ikke ligge på latsiden når de blir voksne.