En sensasjonell, liten nyhet ble i norske medier forbigått i taushet denne uka. Nyheten forteller at Norge er best i verden, i hvert fall ifølge danske eksperter. Det handler ikke om langrenn. Kanskje var det derfor nyheten ble forbigått i taushet.

Den danske avisa Berlingske Tidende har kåret årets beste bøker og mener at tre av de ti beste oversatte bøkene som er utgitt i Danmark i 2016, er norske. Danskene oversetter bøker fra hele verden. At tre av de ti beste kommer fra Norge, er oppsiktsvekkende.

Til alt overmål er alle de tre bøkene utgitt på Forlaget Oktober. Linn Ullmanns «De urolige» står til og med på førsteplass. Kjell Askildsens «Vennskapets pris» og Karl Ove Knausgårds «Om våren» er nummer sju og ni.

Linn Ullmann var kritisk til dagens debattklima da hun deltok under et seminar under Kosmorama i vår.

At den lille sensasjonen er forbigått i taushet, kan være et tegn på at Knut Hamsun hadde rett. Da Fridjof Nansen ble hyllet som en superstjerne etter sin skitur over Grønland, mente Hamsun at dyrkingen av begivenheten var kraftig overdrevet og kunne føre til et «tarveligere åndsliv».

I Norge er det fortsatt slik at du blir en mye større helt hvis du vinner et verdenscuprenn i langrenn enn hvis du skriver en av verdens beste bøker. Ullmann, Askildsen og Knausgård er for øvrig ikke alene om å være på verdenstoppen. Per Petterson har fått noen av verdens mest prestisjetunge litterære priser. Først nå i høst fikk han Aschehougprisen her hjemme. Forklaringen på at norske, litterære verdenssuksesser ikke får oppmerksomhet, kan altså være at vi er blitt så vant til det. Et sunnhetstegn, i så fall.