Miljøpakken og bomstasjonene i Trondheim er ikke en utømmelig evighetsmaskin som kan sikre penger til alle gode tiltak. Også superbussen trenger en festbrems.

Når det dunker inn millionvis av kroner hvert år i bompenger, er det lett å se på Miljøpakken som «Sareptas krukke». Nå skal de første investeringene i superbussprosjektet vedtas, og det er på tide å teste om de supre bussene har bremsekraft nok til at politikerne viser nøkternhet når alle gode tiltak skal gjennomføres. Politikerne i rådhuset har det ikke som profeten Elias i Det gamle testamente. Han bodde hos en enke i landsbyen Sarepta og der i gården ble melkrukken og oljekruset aldri tomt. Slik bør det ikke være med bompengene våre.

Superbussene som innføres sommeren 2019, vil gi byen et bedre og mer effektivt kollektivsystem. Så lenge politikerne ikke vil satse på bybane, vil det nye buss-systemet være en god erstatning. Bystyret i Trondheim behandler neste uke finansieringsplan 2 for prosjektet, og det trengs millioner av kroner for å finansiere holdeplasser og utbedringer av veien langs rutenettet. Prosjektet har en total ramme på 2,8 milliarder kroner. Nå handler det om å sette av penger til de innledende investeringene.

AtB, som har ansvaret for å planlegge, kjøpe og markedsføre kollektivtjenester i hele fylket, mener det må brukes 750 millioner kroner til investeringer i den såkalte infrastrukturen som må på plass før bussene kan rulles ut.

Rådmannen i Trondheim innstiller overfor bystyret på å roe litt ned på de foreløpige investeringene og går inn for en ramme på 660 millioner kroner i denne omgangen. For de pengene skal det bygges nye stasjoner og såkalte strekningstiltak der flaskehalser for den nye superbussen skal utbedres.

Det er åpenbart fornuftig å bruke penger fra Miljøpakken – altså bomstasjonene rundt om i Trondheim – til å legge forholdene til rette for de nye bussene. Flere politikere, blant annet Høyres kommunalråd Ingrid Skjøtskift, har advart om at superbuss-prosjektet kan galoppere avsted i feil retning og at alle disse investeringene fører til store budsjettsprekker. Slike investeringsbudsjett har en lei tendens til å sprekke når gravemaskinene rulles inn.

Det er lett for politikerne i rådhuset å sørge for finansiering av en rekke flotte tiltak så lenge man har «Sareptas krukke» – miljøpakkepengene å ta av. Riktignok finansierer staten 50 prosent av superbussprosjektet, men fellesskapets penger som strømmer inn i bomstasjonene må forvaltes med forsiktighet. Det er all mulig grunn til å gå nøye gjennom de 57 foreslåtte prosjektene og utformingen av holdeplassene som nå skal etableres i superbuss-prosjektet.

Rådmann Morten Wolden legger også opp til at superbussprosjektet selv skal få mulighet til å prioritere innenfor de gjeldende budsjettrammer, og på den måten frata politisk og administrativ ledelse i Trondheim kommune muligheten til å styre millionsummene som avsettes i prosjektet. Det er en dristig plan. Noen må passe på pengesekken superbussen skal få. Å overlate all økonomisk kontroll til prosjektet selv, høres mistenkelig ut som den berømte bukken og pengesekken.

Det er all mulig grunn til å mane til en viss nøkternhet i de investeringene som nå skal gjennomføres. Det er neppe en avgjørende faktor for superbussens suksess at holdeplassene er lekre og har granitt og snøsmelteanlegg i grunnen. En undersøkelse blant Adresseavisens lesere på adressa.no for en tid tilbake viste at de aller viktigste faktorene for en ny superbuss er at bussen kommer når den skal, og at den går ofte. Av de nesten 18 000 leserne som deltok i undersøkelsen svarte 25 prosent at det er aller viktigst at bussen er i rute. 26 prosent svarte at det viktigste for dem er hyppige avganger. 1 prosent mente det var viktig at standarden på holdeplassen og busskurene er høy. Åtte prosent mente det var viktig at man kom hurtig frem.

For mange handler det altså mer om at bussen faktisk kommer når den skal, enn at den går superfort fra a til b. Når politikerne i neste uke skal sette av penger til tiltak som skal få superbussen gjennom byen, bør det være et hovedmål å sørge for å bruke pengene på nettopp det.