- Hvis jeg skal fortelle deg om alle overgrepene vi ble utsatt for, kan jeg snakke i hele dag.
Sefik Hurko snakker rolig der han sitter i en rød sofa på Nova hotell i Trondheim, med boblejakken på.
Bosnieren har vitnet mot både Radovan Karadžić og Ratko Mladic i FNs internasjonale krigsforbryterdomstol i Haag i Nederland. Begge er tiltalt for blant annet folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
14. august 1992
Sefik Hurko var hjemme i Rogatica for å feire id med sin kone og to barn da krigen brøt ut.
- 22. mai startet krigen i vårt område. Vi leverte barna til mine foreldre som bodde i en landsby i nærheten, men måtte hente dem igjen og flykte til Visegrad. I 30 dager var vi på flukt med mange andre. Da vi gikk tom for mat, reiste jeg og foreldrene mine tilbake til landsbyen deres. 14. august ble vi fanget der, og tatt med til en serbisk landsby. Onkelen min ble også tatt. Han ble drept.
Med stødig og rolig stemme forteller han hvordan han ble tvunget til å svelge tre kuler fra en pistol. Faren fikk ørene skåret av. De grufulle vitneskildringene fra konflikten er mange. Mens Hurko forteller om seksuelle overgrep, grov vold og skrikene fra andre som ble mishandlet, reiser krigsoffer Bakira Hasecic seg fra sofaen og går noen skritt vekk. Noen minutter senere har hun tørket tårene, men ansiktet er like preget. Hasecic leder Association of Women Victims of War i Bosnia-Hercegovina, en organisasjon Hurko også er medlem av. Han har ledsaget henne til Trondheim i forbindelse med hennes foredrag på et arrangement mot vold mot kvinner. Men selv bærer han også på sterke historier om seksuelle overgrep.
Marerittet startet 14. august 1992.
Bakira Hasecic: - Voldtekt var deres sterkeste våpen
En natt ble det hans tur
De tre første nettene i konsentrasjonsleiren Rasadnik i hjembyen Rogatica ble verken han eller faren rørt, men de så og hørte hva andre muslimer ble utsatt for. Så ble det deres tur. Først ble faren kalt inn. Så ropte de inn «den andre Hurko», og han fulgte etter. Der inne ble han kraftig mishandlet. Det ble også faren hans.
- Han viste meg ryggen. Den var helt svart, sier han.
De fikk litt mat en gang om dagen. I et hjørne av rommet de bodde i, sto en bøtte som fungerte som toalett. Han la merke til at tre-fire menn og tre-fire kvinner ble plukket ut og tatt med til et sted hver natt.
En natt var det hans tur, forteller han, via tolken.
- Vi kom til et rom der det satt flere menn rundt et bord. Det sto alkohol på bordet, og de var fulle. De ba kvinnene kle av seg. De gråt og sa de ikke ville, men ble tvunget. Så sa de at vi måtte gjøre det samme. Vi nektet, men ble slått og måtte gjøre det. Da alle sto uten klær, måtte vi danse rundt dem, og vi fikk beskjed om å kysse og ta på hverandre. De valgte seg ut en kvinne, som ble sendt til et annet rom. Dette var på natten, så det var helt mørkt i det rommet så de ikke kunne se hvem som var der, det var jo deres naboer som gjorde dette mot dem.
Overgrepene og krenkelsene var mange.
- En dag ble jeg innkalt på et kontor. Der sto to serbiske damer, den ene kjente jeg fra før. Jeg ble bedt om å ta av meg klærne, fordi de serbiske damene ville se hvordan en muslimsk mann så ut, forteller han.
Les også: Bosniske myndigheter stanser Angelina
Møtte Mladic
Frem til april 1994 satt han i Rogatica. Derfra ble han sendt videre til Kula i nærheten av Sarajevo. Her møtte han også general Ratko Mladic i april 1994, under en aksjon mot Gorazde. Han og flere måtte hjelpe serbiske militære frakte mat og utstyr - og samle døde og lemlestede kropper fra frontlinjen.
- Mladic spurte kommandanten: Hvem er de mennene? Han svarte at de er lojale. Mladic sa: Ser dere Gorazde? Det skal bli serbisk. Hvis dere konverterer, kan dere få bli, forteller han.
Han beskriver det som «veldig ubehagelig» å vitne mot Karadzic og Mladic i 2011 og 2012 i Haag.
- Jeg kunne ikke se dem i øynene, eller på ansiktene deres. I ti dager etterpå følte jeg meg dårlig.
Les også: Mladic avla ed - så nektet han å vitne
Livet etterpå
6. oktober 1994. Den dagen ble Sefik Hurko en fri mann.
- Det første jeg gjorde var å kysse bosnisk jord, forteller han.
- Mange folk sto og ventet på oss. De visste at mange ble frigitt, men de visste ikke hvem. Familien min var der. Jeg kjente ikke igjen kona mi, hun hadde forandret seg sånn på to år. Er du kona mi, spurte jeg henne.
Hurko har han valgt å stå fram, og har også snakket i FN om det han og flere ble utsatt for. Mange andre har derimot valgt å tie om overgrepene, sier Bakira Hasecic.
- Mange menn har helseplager etter seksuelle overgrep. Når de ble mishandlet var det ofte foran et publikum, sier hun.
For Sefik Hurko var det ikke et spørsmål om å tie.
- Etter å ha opplevd, sett og hørt alt som skjedde, måtte jeg fortelle om det, sier 58-åringen.
