Robert Eriksson er tilbake i Verdal etter to heftige år som statsråd i Erna Solbergs regjering. Han hadde ennå mye ugjort som Arbeids- og sosialminister.
- Jeg skulle gjerne ha fått fullført prosjektene som å stanse eksport av trygd, fortsette å endre Nav, og ikke minst fått loset gjennom en verdig pleiepengeordning for alvorlig syke barn, sier Eriksson.
- Mitt mål var å stanse eksporten av familierelaterte ytelser som barnetrygd og kontantstøtte. Det kan ikke være slik at en fremmedarbeider med familien i hjemlandet skal ha rett til kontantstøtte og barnetrygd til kona som ikke engang har vært i Norge. Bare kontantstøtte og barnetrygd for ett barn betyr 2,5 årslønner i Bulgaria.
Les også: Frp i Nord-Trøndelag raser mot partiledelsen
Ville utfordre EU
Eriksson sier hans plan i 2016 var å utfordre både storting og EU på de såkalte familierelaterte ytelsene.
- Mens noen rettigheter burde vært avviklet, burde både dagpenger og sykepenger vært kostnadsjustert til hjemlandet slik at arbeidstakere ikke utnyttet ordningene, sier Eriksson, som sammen med sine nordiske statsråd-kolleger gikk til felles front mot et EU-forslag om å utvide retten til dagpenger fra tre til seks måneder.
- Mitt store prosjekt var å få Nav til å gå fra en byråkratireform til en brukerreform. Det var vi godt gang med. Arbeid er viktig og vi skulle gjenreise A-en i Nav, sier Eriksson, som har fått mange støtteerklæringer etter at han måtte gå av som minister. Det er opprettet en egen Facebook-side med krav om å få Robert Eriksson tilbake i rikspolitikken. I tillegg har Nord-Trøndelag Frp sendt brev hvor de uttaler at de er «bestyrtet, frustrert og meget skuffet over den behandling tidligere Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har fått ved de senere endringer av Regjeringen».
- Jeg registrerer hva som skjer, men utover det jeg ingen kommentar, sier Eriksson selv.
Les også: Jeg er vanvittig skuffet
- Mer makt til arbeidsfolk
Det er med mange ulike følelser Eriksson forlater rikspolitikken. Han måtte gå mot sin vilje og skaffet seg både venner og fiender som velferds-Norges øverste sjef.
- Jeg har ikke noe å skjemmes over. Vi kom forholdsvis langt på enkelte områder. Jeg er skuffet over ikke å få fullført oppdraget, men er samtidig vanvittig takknemlig overfor Siv og Erna over at jeg fikk muligheten. Det var slettes ikke gitt at jeg kom inn i regjeringen for to år siden.
- Mange mente at det ble for stor oppgave for meg å lede et så stort departement. Men vi klarte å løfte departementet opp i samfunnsdebatten igjen og fikk gjort mange endringer som folk vil legge merke til. Vi har ført mer makt tilbake til arbeidsfolk gjennom endringene i arbeidsmiljøloven. Det at vi har strammet til straffebestemmelsene for å begå alvorlig arbeidskriminalitet har dessuten gjort det vanskelige være kjeltring og lettere å være seriøs.
Les også: Iphone 6 er ikke tema for fattige familier
Går neppe på NAV
Førsteklassingen Sara (6) har slettes ikke noe imot at pappa er blitt arbeidsledig. Men den tidligere arbeidsministeren blir neppe å se på Nav!
- Det tar tid å roe seg ned. Jeg har vært inne i ei beslutningskværn og vært på høygir i 26 måneder. Det har gått i et vanvittig tempo og plutselig blir du bare kastet ut av dragsuget. Det beste nå er at du ikke lenger trenger å ha noen mening om alt til enhver tid, sier Eriksson.
For å få roet ned har han startet å rydde i bodene til jul.
- Det er så mye rammel over alt. Dette har jeg ikke hatt tid til før nå. Jeg fant til og med noen FpU-hefter fra 1989 som jeg har lagret, sier Eriksson.
Eksstatsråden er på jobbjakt og skal bruke jula til å tenke på hva han skal gjøre de neste årene av sitt liv.
- Det kan bli noe helt annet enn politikk, sier Eriksson, og bekrefter at flere har kontaktet ham.
- Men jeg har ennå ikke fått noen konkrete jobbtilbud. Jeg er åpen for det meste. Arbeidsmarkedet for meg er nødvendigvis ikke her i Verdal og nærområdet. Det kan like gjerne være Oslo, Bergen eller Trondheim. Jeg er vant med å pendle, sier Robert Eriksson.
