Hun er også en av dem som omtales i Daniel Johansens kommentarartikkel i torsdagens Adresseavisen: "Lørdagskveld og samehets". Der skildres en lite hyggelig bytur etter en ellers vellykket markering av samenes nasjonaldag på Sverresborg 6. februar.

«Folk ropte «same», andre brølte etterligning av joik. Mens noen, i samme stemmeleie, imiterte samisk språk. Ropene haglet nedover Prinsens gate. Det var ikke til å tro,» skriver Johansen.

- Det å bli hetset sånn var veldig ukomfortabelt. Det er også ukomfortabelt å utsette de man går ut sammen med for denne hetsingen, selv om jeg vet jeg ikke er ansvarlig for dette, sier Sara til Adresseavisen.

Vanlig med hets

Når hun har samiske klær på, opplever hun veldig ofte å få slengt hetsende kommentarer etter seg.

- Jeg må nesten tenke etter: Har jeg noen gang opplevd å gå gjennom Trondheim by i samiske klær, uten å bli utsatt for hetsing? Nei, faktisk ikke, sier Sara.

Hun har lært seg en måte å overse det på.

- I dag blir jeg mest irritert, slik jeg alltid blir når folk møter meg med dårlig folkeskikk. Jeg blir ikke såret, for vi samer er ikke i en offerposisjon. Jeg vet at det ikke er rettet mot meg personlig, men mot meg som en del av det å være samisk. Jeg opplever likevel hetsingen som ubehagelig.

Ved ulike arrangement får hun mange positive kommentarer på kofta, men på gata blir det annerledes.

- Jeg tror det har med uvitenhet å gjøre. Det som skjedde i Trondheim 6. februar var en sånn hverdagsharselering, men den blir legitimert av regjeringa gjennom at Ulf Leirstein i regjeringspartiet Frp fritt får raljere med samenes nasjonaldag, med den begrunnelse at det er humor. Slike utspill gjør at det blir akseptert å hetse samer.

- Hvordan svarer du dem som sier dette er humor?

- På gata er jeg ikke i posisjon til å svare. Da velger jeg å overse det, og bare gå videre. Men det er ikke sånn at jeg skal akseptere å bli hetset fordi det er humor. Dette er faktisk dårlig humor og dårlig folkeskikk.

- Har du kviet deg for å ta på kofte, av frykt for å bli utsatt for hets?

- Ikke som voksen, men som tenåring hendte det jeg lot være å ta på kofta fordi jeg ikke ønsket den oppmerksomheten. Nå er jeg forberedt på den type ubehageligheter, sier Sara.

Hun mener dette også handler om at Trondheim er en by, der den samiske befolkningen er veldig usynlig, noe hun mener har sammenheng med myndighetenes usynliggjøring av den samiske kulturen.

- Hva kan gjøres?

- Det ene er å ta dette opp til debatt. Det er også viktig å gjøre den samiske befolkningen i Trondheim synlig, sånn at det blir vanlig å være samisk i byen. Den samiske historien må vises fram, og anerkjennes som en del av Trondheims byhistorie. Det handler om å gjøre den samiske historien og tilstedeværelsen synlig i hverdagen. Jeg vil gjerne utfordre Trondheim kommune på dette, sier Kristin Sara.

Møte i rådhuset

I dag har hun sjansen til utfordre den politiske ledelsen i Trondheim. Varaordfører Hilde Opoku har kalt inn de samiske organisasjonene til et møte, der hun vil diskutere holdningsarbeid og hva kommunen kan gjøre for neste års markering av hundreårsjubileet for samisk rettighetskamp.

- Det som skjedde i Midtbyen viser hvor viktig det er å få synliggjort samisk kultur i Midt-Norge, og slik øke respekten og forståelsen for den, sier Opoku.

Hun ser det som viktig at den politiske ledelsen i byen viser at denne oppførselen ikke er akseptabel.

- Da jeg leste Daniel Johansens kommentar i Adresseavisen, tenkte jeg at sånn kan vi ikke ha i det byen vår. Jeg reagerer med vantro og forferdelse, for på samme dag harselerte også en stortingsrepresentant fra Frp med den samiske befolkningen. Så her har noen et medansvar for å nøre opp under den slags holdninger, sier Hilde Opoku.

- Trist å oppleve

Randi Sakshaug, som representerer Arbeiderpartiet i bystyret, var en av dem som gikk sammen med Kristin Sara på byen 6. februar.

- Hetsen kom så overraskende at det tok tid før jeg forsto hva som skjedde, men så skjønte jeg plutselig at de gjorde narr av dem jeg gikk sammen med, mine venner. Det var ille og veldig ubehagelig, sier Sakshaug.

Hun forteller at de ble stoppet kanskje tre-fire ganger på veien fra Ni muser til Mikrobryggeriet.

- Det var mest unge menn, etter hva jeg la merke til, og de nedsettende kommentarene gikk kun på utseendet. Det er trist å oppleve en slik respektløshet, så stikk i strid med den vennligheten vi liker å tro at Trondheim er så god på.

Sakshaug ser det som viktig at denne saken får oppmerksomhet.

- Jeg ønsker at alle, både i det offentlige og det private, bidrar til å gjøre neste års markering av hundreårsjubileet for samisk rettighetskamp til en kjempestor fest. Ellers gjelder det å framsnakke hverandre i det daglige, sier Randi Sakshaug.

Viktig jubileum

Ida Marie Bransfjell er leder for Tråante 2017, som er navnet på markeringen av at det 6. februar 2017 er 100 år siden det første samiske landsmøte ble avholdt i Trondheim.

Hun mener det som skjedde i midtbyen viser hvor viktig dette jubileet er.

- Håpet er at jubileet skal øke kunnskapen om samisk kultur og folk, og slik minske avstanden. Det skal bli en åpen og inkluderende jubileumsmarkering. Her har Trondheim muligheten til å vise seg fra sin beste side, men det er en jobb å gjøre før vi kommer dit, sier Bransfjell.

- Hvordan reagerer du på hetsen?

- Jeg er ikke akkurat sjokkert, for det er stadig vekk slike henvendelser, men jeg blir veldig lei meg. Det er trist at mine medsøstre og brødre skal oppleve noe sånt.

- Har du opplevd noe lignende selv?

- Jeg har også opplevd å få kommentarer når jeg har på kofte. Man blir litt vant til det, men det er et stort minus at dette kan gjøre at man kvier seg for å ha på kofta og vise sin identitet, sier Bransfjell.

Hun er glad for at Daniel Johansen tok opp denne saken i sin kommentar, og at Adresseavisen følger den opp.

- Her står vi overfor kunnskaps- og historieløshet som vi bare kan bekjempe ved ikke å tie, men ved snakke det ihjel, sier Ida Marie Bransfjell.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.