- Hvor autonome datamaskiner ønsker vi, og hva kan vi gjøre for å holde utviklingen under kontroll, spør nobelprisvinneren.
- Temaet kunstig intelligens er nesten fraværende i den offentlige debatten, selv om den teknologiske utviklingen går vanvittig fort. Hvis de de verste scenariene skulle bli virkelighet, vil ikke det inntreffe før om mange tiår. Mitt poeng er at autonome roboter har et så dramatisk potensial at det er på tide at vi tenker gjennom problematikken. På samme måte som med bioteknologi, må vi lage lovgivning og sette grenser for hva som er lov innen kunstig intelligens, og sørge for at det respekteres – også av dem som har onde hensikter.
Er kunstig intelligens en trussel mot vår eksistens?
Liv og død-avgjørelser
Kavliinstituttet har denne uken besøk av Tony Prescott, professor i kognitiv nevrovitenskap og direktør for forskningssenteret Sheffield Robotics. Hans spesialfelt er utvikling av dyrelignende roboter med programvare som simulerer den menneskelige hjerne. Prescott er også opptatt av å sette grenser.- Det finnes allerede en kampanje mot drapsroboter. Et viktig prinsipp er at det ikke er maskinen, men mennesket som skal ta avgjørelser om liv eller død. Hvis den linjen krysses, blir det vanskelig å gå tilbake, sier Prescott.
Folk som Stephen Hawking, Elon Musk og Bill Gates har advart mot et scenario der mennesket mister kontrollen over teknologi med kunstig intelligens. Prescott mener at de på ett vis har rett. - Vi må forberede oss på hvordan vi skal håndtere overgangen der maskiner overgår den menneskelige intelligens. Samtidig tror jeg roboter langt fra er den største trusselen mot menneskeheten. Det er langt mer sannsynlige trusler mot vår eksistens, for eksempel at folk med onde hensikter sprer biologiske virus.
Tre unge kvinner vil skape milliardbedrifter i Trondheim (PLUSS)
Gode hjelpere
Professor Precott tror at kunstig intelligens vil endre vår liv, og i hovedsak til det bedre.
- Om 25 år vil roboter gjøre mer av det kjedelige, skitne og farlige arbeidet. Innen omsorgssektoren vil behovet være ekstra stort. Selv om teknologien opplagt vil gjøre mer for oss, blir det neppe i form av menneskelignende roboter, det blir for komplisert og dyrt. Prescott ser også for seg at Europa og USA kan reindustrialiseres takket være robotisering. På den måten vil land med mye lavere lønnsnivå ikke lenger har en stor konkurransefordel. Han er heller ikke særlig bekymret for at roboter tar jobbene fra folk. - Internett fjerner jobber i stor stil fordi et verdensmarked kan betjenes fra hvor som helst på kloden. Roboter vil fjerne jobber der de brukes, men vil også skape nye. Jeg er optimist og tror at teknologien vil gi oss mer fritid i fremtiden.
Lærer av menneskehjernenTony Prescott som har studert både psykologi og teknologi og mener det er mye å lære fra nevrovitenskap, slik den Kavliinstituttet/senter for nevrale nettverk driver.- Vi som lager roboter har mye å lære av nevrovitenskapen, men ennå vil det lenge handle om å forstå enkelte funksjoner, ikke å «gjenskape» den menneskelige hjerne. På et punkt vil kunstig intelligens gå over fra å simulere menneskelig intelligens til å duplisere den. Vi har allerede datamaskiner som lærer og utvikler seg slik at man kan lures til å tro at de har vilje og intensjoner. Det er ingen grunn til å tro at roboter i fremtiden kan gjøre alt det mennesket kan.
Bråk fra gutterommet (filmanmeldelse)
Prescott tror at skillet mellom biologi og teknologi kommer til å viskes mer ut. Som mobiltelefonen er en slags utvendig protese for oss i dag, vil lignende teknologi i fremtiden bli implantert i kroppen, tror han.