- Det som skjer med lundefuglene på Røst viser hvordan klimaendringer kan ramme sjøfugl, sier seniorforsker Svein-Håkon Lorentsen i Norsk institutt for naturforskning (Nina).
En ny rapport beskriver klimaendringene og hvordan de kan endre norsk natur og naturmangfold de neste hundre årene. Rapporten er utarbeidet av Nina og Norsk institutt for vannforskning på oppdrag for Miljødirektoratet.
For sjøfuglene kan klimaendringene få store konsekvenser, konkluderer rapporten. Forskningen på Røst viser hva som skjer når fuglene ikke finner nok mat fordi økosystemet i havet er i endring. På den norske rødlista er lunden i kategorien sårbar.
Makrell tar maten
- På grunn av økt sjøtemperatur har makrellen bredt seg nordover. Den beiter på sildelarvene som lundeungene på Røst er avhengig av. Samtidig har raudåta (art av hoppekreps) trukket nordover. Den er viktig næring for sildelarvene. Makrellen har altså blitt en konkurrent i matfatet til lundene. Foreldrefuglene finner ikke nok og riktig mat, og ungene dør på reiret. Selv om flere årsaker spiller inn, er klimaendringene en viktig del av forklaringen på det som rammer lunden på Røst. Siden 2007 har hundretusenvis av lundeunger sultet i hjel hvert år, sier Lorentsen.
For sjøfuglene er det ikke bare tilgangen på mat som er viktig, maten må også være lett tilgjengelig når de trenger den mest.
- For hekkende fugler er det viktig at avstanden fra kolonien til området hvor de kan finne mat ikke er for stor. Hvis byttedyrene får en annen utbredelse, må fuglene fly lenger for å finne mat. Dette kan føre til at færre unger overlever fordi de får mat sjeldnere. En endring i sjøtemperaturen kan også føre til at maten blir tilgjengelige til andre tider enn før. Også dette kan være kritisk for sjøfuglene i hekketiden, sier Lorentsen.
Bildet er likevel ikke helsvart, poengterer han.
- Arten havsule er den eneste sjøfuglen som beiter på de økende bestandene av voksen makrell. Arten har hatt en positiv utvikling. Havsula har bredt seg nordover, og har for første gang hekket på Bjørnøya, sier Lorentsen.
Hensyn til natur må veie tungt
Klimaendringer tydelig i fjellet
Fjellarter sårbare
Rapporten peker på en rekke ventede konsekvenser av klimaendringene for arter og naturtyper på land, i ferskvann og i hav. Skoggrensen kryper oppover, større arealer gror igjen og arter rykker inn i nye områder fordi klimaet har blitt mer gunstig for dem. Villrein, fjellrev, fjellrype og laksefisk er blant artene som får det verre.
I den siste norske rødlista for arter er klimaendringer angitt som negativ påvirkningsfaktor for 87 av de 2355 truede artene i Norge. Halvparten av de klimautsatte artene er knyttet til fjellet.
- Det er arter i fjellet og i nordområdene som er mest sårbare for klimaendringene. Noen av disse har snart ikke nye steder å flytte til verken i høyden eller lenger nord når klimaet blir varmere, sier prosjektleder for rapporten, Elisabet Forsgren i Nina.
Men forskerne er langt fra skråsikre på hvordan et varmere klima vil påvirke naturen i framtida. Det er mange usikre faktorer.
- Samspillet i naturen er utrolig komplisert. Artene påvirkes på forskjellig måte, og påvirker også hverandre. Utviklingen for sjøfuglene viser hvordan endringer i havet kan gi ringvirkninger for andre arter. Vi er vitne til et «spill» med både vinnere og tapere. Noen vil få problemer med å klare seg i et varmere klima. Andre får en fordel, og vil kunne etablere seg på nye steder på bekostning av arter som er der fra før. Klima er heller ikke det eneste som påvirker naturen, derfor er det vanskelig å gi helt sikre svar om forventede endringer, sier Forsgren.