- Det vanskeligste er å forklare barna det som har skjedd

Etter tirsdagens terrorangrep på Atatürk flyplass i Istanbul, har Hatice Aydilek knapt fått sove.

– Jeg tenkte på alle menneskene som lå der på gulvet og ikke fikk feiret id med familiene sine.

Etter angrepet har hun vært sterkt berørt, og opplever det som ekstra trist at terroren rammet midt i den religiøse høytiden ramadan. Hun mener Tyrkia nå er inne i sin blodigste periode på lenge, og at angrep på sivile nærmest har blitt dagligdags.

Har ingen farge

– Jeg sluttet å se på tyrkiske nyheter på TV for over et år siden, det er så mye fælt, forteller hun.

Selv er hun kurder fra Konya og har vært i Norge i 14 år. Til daglig studerer hun hjelpepleie og arbeider på sykehjem. Aydilek forteller at både hun og ektemannen er sjokkerte etter angrepet.

– Da jeg så flyplassen og Istanbul på tv, føltes det som jeg fikk kokende vann over meg. Det er hjemme, så det oppleves ekstra sterkt. Terror er terror, det har ingen farge eller nasjonalitet. Det vanskeligste er likevel å forklare barna det som har skjedd, sier hun, og forteller om de to yngste barna på fem og seks år.

– Barna skjønner det ikke. De spør: «Mamma hvorfor dreper de barn? Har de vært slemme?» Jeg har ikke noe godt svar. Jeg kan bare si at det ikke finnes slemme barn.

Tyrkiaekspert mener angrepet i Istanbul viser at IS oppfatter Tyrkia som fiende på lik linje med landets vestlige allierte.

Ferie i Tyrkia

Selv har hjelpepleieren en søster i den europeiske delen av Istanbul. Hun forteller at søsteren har holdt seg innendørs det siste døgnet. Søsteren forteller at folk i Istanbul er engstelige, og at det hersker en merkelig stemning i byen. Neste uke drar familien på den årlige sommerferien sørøst i Tyrkia.

– I år holder vi oss unna hoteller fordi vi er engstelige for hva som kan skje, sier Aydilek.

Hun understreker at islam er en fredelig religion, og at hun føler seg som menneske fremfor tyrker eller kurder.

– Vi har alle noe felles, det spiller ingen rolle hvem som er såret. Døden har vi mennesker akseptert, men den må skje av naturlige årsaker. Barna leker fint sammen uansett, det er vi voksne som er opptatt av religion og hudfarge, avslutter hun.

Student fra Istanbul

Sercan Gündoğar fra Istanbul har bodd i Trondheim i to år mens han har tatt en mastergrad i fine arts som kunstfotograf ved NTNU.

Han så på to forskjellige hjemreisetidspunkt, og valgte til slutt å være en ekstra måned i Trondheim. Han valgte også å dra hjem i slutten av juli siden flybillettenes var billigere.

– Flyet i det andre alternativet jeg så på, landet på Atatürk-flyplassen klokken 21 tirsdag kveld. Jeg kunne vært der. Jeg satt her i Trondheim og følte meg veldig alene. Heldigvis fikk jeg etter hvert oversikt over at ingen i min familie og ingen av vennene mine i Istanbul var rammet. Nå er jeg følelsesmessig utladet, sier Gündoğar.

Han velger å flytte til en mindre by, og ikke til selve Istanbul.

– Det er i stor grad på grunn av terrortrusselen at jeg ikke flytter tilbake til en storby. Tidligere har jeg bodd i en fredelig del av Istanbul som er veldig rolig, sier Gündoğar.

Normaliseres

Kunstfotografen sier hele samfunnet utsettes for traumer når terroren rammer, og vanlige bygg fortoner seg som en krigssone. Han synes bilder og video av angrepene med terroristene ikke burde vises.

– Terrororganisasjonen IS prøver å skape frykt i hele verden, ikke bare i Tyrkia. Det er forståelig at folk går tilbake til sine vanlige liv når terroren rammer langt unna. Mange reagerer annerledes når det skjer i London, Brussel eller Paris enn når det skjer i Syria, Irak eller Tyrkia. Som samfunn må vi ta oss tid til å markere tragiske hendelser som dette. Vi må ikke normalisere terror, sier han.

Hvorfor?

Gündoğar sier de to spørsmålene han sitter igjen med er hvorfor noe sånt kan skje, og hvordan man kan unngå at det skjer igjen.

– Det blir lett til at man får presentert følelsesløse analyser av årsak og sammenheng, en enkel forklaring. Jeg vet ikke hvorfor det skjer og jeg vet ikke hvordan vi kan unngå terrorangrep. Dette er veldig komplisert. Jeg tror vi må begynne med å minne hverandre på at alle i verden er mennesker, sier 29-åringen.