Hillary blander seg for mye

Vladimir Putin er tilsynelatende en fan av Donald Trump og Trump har omtalt Putin i rosende ordelag. Riktig delikat blir det når Trump oppfordrer russerne til å finne Hillary Clintons slettede eposter.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt tror Trump-støtten først og fremst skyldes at Putin ikke vil ha Hillary som president.

- Clinton vil stå for dagens amerikanske utenrikspolitikk, som russerne er veldig misfornøyd med. Hillary Clinton oppfattes som en fanebærer for en politikk som går ut på å spre vestlige normer og styreform til andre land og stormakter.

- Russland følte seg lurt

Wilhelmsen mener årsaken til den økte spenningen mellom øst og vest har sin årsak i nettopp denne motsetningen.

- Ifølge russiske ledere underla Russland seg Vesten på 90-tallet, uten å få noe igjen for det. Etter terrorangrepet mot USA i 2001, dannet USA og Russland en allianse for å bekjempe terrorisme. Endelig følte Russland seg på like fot, at landet ble tatt på alvor. Derfor ble det en enorm skuffelse da Bush-administrasjonen gjorde akkurat som de ville i Irak, samtidig som de kritiserte underskuddet på demokrati i Russland. Putin tolket det som et forsøk på å undergrave hans regime.

Den russiske presidenten har utviklet en paranoid forestilling om at USA vil fjerne ham fra makten. Han mener demonstrasjonene mot ham i Moskva i 2011 var støttet av Clinton som daværende utenriksminister. Siden har han gjort alt for å slå ned på opposisjon og stoppe all vestlig innflytelse. Selv har jeg inne lenger mulighet for å få innreise. Det er en sterk og uttalt frykt i Russland for at landet er omringet av Nato, og at USA og at Vesten bruker alle midler for å undergrave regimet.

Russland trakk en strek

Nato har alltid blitt sett på som en fiende, spesielt i forbindelse med stadige utvidelser. Etter hvert som Russland har fått ambisjoner om å opprette en eurasisk union i tidligere Sovjet, har EU også blitt sett på med skepsis, mener Wilhelmsen. Derfor vil ikke Russland tillate at Ukraina ble for sterkt knyttet til EU. Det er ikke så mange som ønsker å gjenskape Sovjetunionen, men det er en klar politikk at Russland ønsker å ha de tidligere republikker som sin eksklusive interessesfære etter at Nato og EU har spist seg østover.

Krigen i Georgia fortalte tydelig at Russland ikke ville finne seg i at et enda et land i nærområdene ble Nato-medlem. Enda tydeligere ble det da Russland snikinvaderte og annekterte Krim, og satte i gang en hybridkrig i Øst-Ukraina.

- I Vesten mener vi at disse landene skal være selvstendige og demokratiske stater som selv skal velge hvilken tilknytning de skal ha. Slik oppfattes det ikke i Russland.

Farligere verden

Wilhelmsen mener faren for en militær konfrontasjon er blitt mye større enn for fem år siden.

- Russland har modernisert og bygd opp sitt forsvar. Interaksjonen mellom Russland og Nato er så negativ at faren for konflikt er mye større. Det er ikke lenger noen lavspenningssone mellom øst og vest. Her i nord møter Russland og Nato hverandre i Baltikum. I Barentsområdet ligger hele det russiske bastionforsvaret. Svenskene, som har nærmet seg Nato, har også fått erfare langt mer russisk aktivitet i sine nærområder.

Seniorforskeren mener Solberg-regjeringens politikk har forverret forholdet mellom Norge og Russland.

- Før var Norge i en unik posisjon der vi samarbeidet med Russland i mange praktiske spørsmål. I dag forsøker vi å opprettholde noe av dette samarbeidet, men i sikkerhetspolitikken har vi gått bort fra «balansepolitikken» fra den kalde krigens dager da vi bestrebet oss på både å avskrekke og berolige Russland om at vi ikke har offensive intensjoner. Vi støtter oss mer og mer på USA, og russerne ser oss mer som et vanlig Nato-land.

At Jens Stoltenberg er Nato-sjef er også en faktor. USA er Russlands hovedmotstander. For Russland er nordområdene veldig viktige for å beskytte Nordflåten og atomtriaden – samspillet mellom atomvåpen på ubåter, til havs og i luften. Situasjonen blir enda mer spent når Norge ønsker et tydeligere amerikansk fotavtrykk her i landet. Det er uheldig å bli oppfattet som USAs forlengede arm når Putin forestiller seg at USA er ute etter å undergrave hans regime, sier Wilhelmsen.

Uvisst med Trump

Samtidig som Trump har skrytt av Putin, har han gjentatte ganger kritisert Nato hardt. Men Wilhelmsen mener det er lite både vi og russerne kan vite om hva slags utenriks- og sikkerhetspolitikk Trump egentlig vil føre hvis han skulle bli president. Det er også usikkert hvor stor frihet han har til å handle.

- Russerne oppfatter hans uttalelser som en endring til en amerikansk politikk, der man vil blande seg mindre inn i andre lands anliggender. Det er akkurat hva Putin ønsker.