- Forelesninger kommer fra en tid da studentene ikke hadde bøker, og foreleseren leste høyt fra en bok. Det er en arkaisk undervisningsform, sier Krokan. Han etterlyser mer nyskapende undervisning på norske universiteter.

- Nå har de sluttet med å lese høyt fra boka, men forteller fortsatt hva som står der.

Krokan mener studentene vil få langt mer utbytte av undervisningen dersom forelesningene blir erstattet med andre undervisningsformer. Han slår fast at nærmere 90 prosent av undervisningen i høyere utdanning er basert på forelesninger. Digitalisering kan gjøre det morsommere og raskere å lære, mener han. I NTNU-prosjektet Smart læring jobber han med å utfordre dagens praksis gjennom moderne undervisningsformer og læringsmåter.

Forelesning ikke egnet for tilbakemelding

NTNU-studentene er misfornøyde med at de får for lite og for dårlige tilbakemeldinger gjennom studiet. Det kommer fram i en analyse Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har gjort av studiebarometeret 2015. Arne Krokan mener forelesningene er en grunn til at studentene ikke får de tilbakemeldingene de ønsker.

- Selv om 20 av de 250 i salen får en form for tilbakemelding, vil det likevel være 230 som ikke får det, sier Krokan.

Krokan er professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap. Hans store prosjekt, ifølge omtalen hans av seg selv, er å forstå mer av hvordan ny teknologi endrer samfunnet. Nye digitale tjenester kan gjøre studentene mer aktive og undervisningen mer tilpasset hver enkelt student, mener han. Krokan har tidligere ment at forelesninger må forbys.

- Forelesningen bygger på en tro på at jeg kan overføre min kunnskap og min innsikt til deg, men er det tilfellet? Krokan spør retorisk og svarer at han ikke tror det er slik kunnskap bygges.

- Forelesninger bygger også på det studentene burde kunne, ikke hva de faktisk kan. Dersom de har problemer med å skjønne brøkregning, blir det vanskelig å løse ligninger.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen forbereder en ny stortingsmelding om kvalitet i utdanningen. Han slår også fast at forelesninger ikke er den beste måten å lære på.

Kartlegge det studenten faktisk kan

Adaptiv læring er Krokans løsning. Han vil kartlegge hva studentene kan og ikke kan. Deretter vil han tildele hver enkelt individuelle læringsressurser som i stor grad skal være digitale. Han tenker på dataspill, korte instruksjonsvideoer eller også gjerne opptak av korte forelesninger. Algoritmer kan spørre om du har lært dette nå og bruke erfaringer fra andre som strever med det samme til å skape de beste løsningene for hver enkelt student.

Arne Krokan viser til Netflix, Spotify og Amazon med sine anbefalingsalgoritmer. «Likte du dette, liker du kanskje dette også».

- Digitale tjenester som allerede finnes, kan brukes til å gi hver enkelt student tilpasset undervisning etter hva de faktisk kan, ikke hva de burde kunne.

Må skape refleksjon

Arne Krokan forteller at i prosjektet Smart læring bruker de systematisk digitale notater som er søkbare og delbare og kan danne grunnlag for samhandling. De skriver sammen og samtidig i det samme notatet, noe som fremmer felles forståelse. De bruker sosiale bokmerker for å dele ressurser på nett, for eksempel lenker til gode instruksjonsvideoer. Han ser også for seg at forelesninger kan være av det gode, bare de er korte eller spesielle nok. I auditoriene kan en korte ned forelesningene for deretter å sette av tid til diskusjoner mellom studentene eller tid til at de skriver ned det de har lært.

- Det er viktig at forelesningen bidrar til refleksjon. Gjennom samhandling og samarbeide kan de fortelle hverandre hvordan de har forstått et tema. Dette kan gjøres ansikt til ansikt eller digitalt, sier Arne Krokan.

Grunnskolen har det

- I et slikt system trenger vi bare de aller beste foreleserne som instruktører. Studentene kan se det på video når de vil, se om igjen det de ikke forstår og bruke den tiden det faktisk tar, å lære stoffet. Dette er ingen utopi, sier han.

Han viser til at det finnes slike læreformer i matematikk for hele grunnskolen, kalt «multi smart øving».

- Når det virker i grunnskolen. Hvorfor skal det da ikke virke hos oss? Spør NTNU-professoren.