- Det offentlige er definitivt ikke flinke nok til å stille miljøkrav. Vi mister fart på veien mot det grønne skiftet, mener daglig leder Ann-Kristin Ytreberg i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige etater handler varer og tjenester for over 460 milliarder kroner årlig. Respons Analyse har i samarbeid med NHO og Stiftelsen Miljøfyrtårn spurt 514 bedrifter om hvordan pris og miljøhensyn vektlegges av det offentlige når varer og tjenester legges ut på anbud.

- Miljøkravene fra det offentlige kan gå på egenskaper ved produktene eller tjenestene. Det kan også stilles krav om at bedriftene som vil legge inn anbud skal ha gjennomført miljøtiltak i egne rekker og være miljøsertifisert, sier Ytreberg.

Uvitenhet og gammel vane

Over 70 prosent av bedriftene i undersøkelsen selger varer eller tjenester til det offentlige markedet. 56 prosent av bedriftene i denne gruppen opplever at miljø vektlegges lavere enn pris ved offentlige innkjøp. Bare 31 prosent av bedriftene som leverer varer og tjenester til det offentlige er enige eller svært enige i at det ofte stilles miljøkrav.

- Undersøkelser underbygger det vi har erfart lenge. En årsak er nok uvitenhet i offentlig sektor om hvor mange bedrifter som er klare til å konkurrere på miljø. Pris vektlegges ofte fordi man har stramme budsjetter å forholde seg til. Ofte glemmer man å se pris i et litt større perspektiv. Bedrifter som driver bærekraftig har ofte løsninger som er av bedre kvalitet og som vil lønne seg på sikt, sier Ytreberg.

Sertifikatene fra Stiftelsen Miljøfyrtårn er de mest brukte her i landet for virksomheter som vil dokumentere miljøinnsats og samfunnsansvar. Over 5100 virksomheter er sertifisert.

- Klima- og miljø må veie tyngre hvis samfunnet skal leve opp til ambisjonene som politikere og andre har for det grønne skiftet. Et regjeringsoppnevnt utvalg la nylig fram en rapport om grønn konkurransekraft. Her fremheves at innkjøpsavtalene i offentlig sektor må brukes for å sette fart i det grønne skiftet. For eksempel kan det offentlige stille krav om at bedrifter som skal delta i en anbudskonkurranse må ha miljøsertifisering. Deretter kan de konkurrere på pris, sier Ytreberg.

Trondheim handler for milliarder

Stiftelsen Miljøfyrtårn mener Trondheim kommune peker seg positivt ut når det gjelder å stille miljøkrav ved anskaffelser. Kommunen kjøper varer og tjenester for 1,5 milliarder kroner årlig og legger ut entrepriser for gjennomsnittlig to milliarder kroner årlig.

- Innkjøpsreglementet vårt krever at miljø skal vektes med minst 20 prosent i tildelingskriteriene når det er relevant for anskaffelsen, sier innkjøpssjef Jan Ivar Bjørnli i Trondheim kommune.

Kommunen bygger sine valg på et sett av kriterier. De kan stilles både til leverandørene og til tjenestene og produktene som skal anskaffes. Kommunen kan for eksempel kreve at bedriftene må være miljøsertifisert, eller dokumentere styringssystemer på miljø for å komme i betraktning. For et produkt kan et kriterium være miljømerking, eller at det kan dokumenteres tilsvarende egenskaper.

- Pris og kvalitet er viktige kriterier, men også miljøhensyn har stor betydning. Produktene og tjenestene som velges må ikke nødvendigvis være billigst. Kommunen skal gjennomføre alle anskaffelser på en hensiktsmessig måte, og sikre effektiv ressursutnyttelse, sier Bjørnli.

Vekter ikke miljø

Difi ( Direktoratet for forvaltning og IKT) og konsulentselskapet Inventura kartla nylig 250 offentlige utlysninger av transportanskaffelser.

- I analysen kommer det fram at bare noen få vekter miljø med over 10-15 prosent. Mange vekter ikke miljø i det hele tatt, sier avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi.

For innkjøperne er det krevende å stille krav og bruke kriteriene for tildeling av kontrakter på riktig måte.

- Ofte er formuleringene i konkurransegrunnlagene veldig vage, for eksempel at man ønsker «mest mulig miljøvennlige løsninger». Innkjøperne må ha god kompetanse om anskaffelser og miljø, og dette er nok mangelvare mange steder. Vi har erfaring med flere leverandører som opplever at det ikke stilles gode miljøkrav og at investeringer i miljøvennlige løsninger ikke lønner seg, sier Strømsnes.

Fra nyttår kommer et nytt regelverk om offentlige anskaffelser.

- Miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold har fått større plass enn i det gamle regelverket. Loven sier at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin praksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant, sier Strømsnes.

Ikke flinke nok: Det offentlige handler varer og tjenester for flere hundre milliarder årlig, men er ikke flinke nok til å stille miljøkrav, mener daglig leder Ann-Kristin Ytreberg i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen