- Det haster med politisk vilje for å bedre situasjonen for flyktningene på Lesvos, sier Heldal. Hun kom til Lesvos på torsdag og skal være der i sju uker for å jobbe i en barnehage i flyktningleiren Pikpa .
Kuldebølge krever liv i Polen
Istanbul rammet av snøkaos
Ingen infrastruktur
- I den største flyktningleiren, Moria, er det ingen infrastruktur som fungerer. 5800 mennesker er stuet sammen i en skråning med jord og gjørme, og det kommer 200 nye flyktninger dit hver uke. Sanitærforholdene er så ille der at jeg frykter det vil komme dramatiske sykdomsutbrudd i leiren dersom det ikke iverksettes tiltak umiddelbart. Folk bor i snødekte telt, helt uten varme, sier Heldal.
For tiden er hun værfast på landsbygda utenfor Mitilini der hun bor, bilen hun har leid satte seg fast i gjørma. Sterk vind gjør at det er svært kaldt, selv om temperaturen ligger rundt null grader.
- Det er et voldsomt regnvær her, og i tillegg har det kommet snø. Jeg fikk låne en annen bil med sommerdekk, men det er umulig å komme seg fram. Alt har stoppet opp her, sier Heldal. Hun understreker at det er i Moria situasjonen er verst. Moria er flyktningenes første møte med Lesvos, det er der all registrering og kartlegging foregår. Forholdene er ekstreme der akkurat nå, og det er ingen hjelpearbeidere utenfra som slipper inn i leiren.
Minst 20 døde i kuldebølge i Europa
Holder leiren lukket
- De greske myndighetene holder leiren lukket for frivillige. «Leger uten grenser» trakk seg ut etter at avtalen med Tyrkia ble inngått. Det er utrolig viktig at forholdene blir synliggjort, for her må det politisk vilje til, både fra greske og andre lands myndigheter. Det haster med å bygge en leir med god infrastruktur. Moria er et sant helvete der flere tusen mennesker tråkker rundt i gjørme. Jeg skammer meg over den norske regjeringen som ikke griper inn, sier Heldal.
- Hva er det mest behov for akkurat nå?
- Varme klær har knapt noe for seg for alt blir bløtt uansett. Det er umulig å få tørket klær her, og det finnes ikke varmeovner. Og det hjelper ikke med varmeovner alene fordi strømnettet neppe vil tåle mer belastning, sier Heldal.
Børge Brende fordømmer angrepet i Istanbul
Desperat situasjon
Hun visste at det var ille før hun dro og at hun kom til å møte mennesker i en desperat situasjon, men hadde likevel ikke regnet med at den største flyktningleiren på øya var i en sånn forfatning. Heldal synes det er fortvilet at hun som frivillig hjelpearbeider ikke får gjort så mye som hun skulle ønske.
- Det er i barnehagen jeg kan gjøre en innsats, og det utgjør i alle fall en forskjell for dem som er der. Dette handler om mennesker der alle har spesielle behov som følge av traumatiske opplevelser, og de setter sånn pris på at noen bryr seg. Det store behovet dreier seg om gode, systematiske ordninger og flere voksne hjelpearbeidere. Utfordringene står i kø, både i flyktningleirene og i lokalmiljøet, sier Heldal og legger til at hun skal være et pusterom for barn i en vanskelig situasjon.
Politikerne må våkne
- Nå må nasjonale og internasjonale organisasjoner bidra, og politikerne må på banen igjen, de må våkne. Det virker på meg som om folk ikke vet noe om situasjonen i flyktningleirene her nå, sier hjelpearbeideren fra Trondheim.
- I Hellas er situasjonen svært krevende nå, og flyktningkrisen er overhodet ikke over. 60.000 flyktninger sitter i ulike flyktningleirer over hele Hellas, uten å komme seg videre. Hellas klarer ikke å behandle alle disse asylsøknadene alene, sier Inger Elisabeth Einan, regionleder for Redd Barna i Midt-Norge. Hun understreker at standarden i flyktningleirene er langt under minstestandarden.
Frykter menneskesmugling
- Resten av Europa, inklusiv Norge, skryter av at det aldri har kommet så få flyktninger som nå. Dette er flaut. I løpet av helgen er to menn og en kvinne funnet døde i Hellas. Det er fortsatt mange barn som flykter alene og som er ekstremt sårbare akkurat nå på grunn av værsituasjonen, sier Einan. Hun frykter også for at flere menneskesmuglere kan utnytte situasjonen og at barn blir plukket opp av folk som er ute etter å utnytte dem.
- Akutt må norske myndigheter nå begynne å ta imot folk slik at de kan komme hit å få behandlet søknadene sine og leve under verdige forhold. Vi har et mottaksapparat som står klart til å ta imot flyktninger. Vi må slutte å skryte av at det kommer så få, og åpne opp for å ta imot flere, sier Einan.
Redd Barna jobber nå med å dele ut mat og klær i Hellas, og identifisere og beskytte barn som flykter alene.
- Det viktigste Norge kan gjøre nå er å avlaste Hellas. Det er ikke mulig å hjelpe alle der de er nå, forholdene er for dårlige. De må komme seg videre hvis vi skal klare å dekke primære behov, sier Einan.
- Norge bidrar
Statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Utenriksdepartementet sier at de er bekymret over at kulden har forverret den humanitære situasjonen for migranter og flyktninger i Hellas. Hun påpeker at Norge støtter FNs høykommissær for flyktninger som nå jobber med sette opp varmetelt i Moria-leiren, og i tillegg gjør tiltak i andre leirer.
Hun påpeker at at Norge også bistår med humanitær innsats i Hellas gjennom Den internasjonale organisasjonen for migrasjon og norske humanitære organisasjoner, samtidig som de støtter greske myndigheters arbeid gjennom EØS-midlene
- Norge er blant de landene i verden som bidrar mest til å avhjelpe den humanitære krisen som følge av krigen i Syria. I 2016 bidro Norge med hele 2,7 milliarder kroner i bistand til Syria og flyktninger i naboland, i tillegg til støtte til innsatsen i Hellas, sier Røsland via departementets kommunikasjonsavdeling.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier at Norge vil ta imot 1500 personer som blir relokalisert fra Italia og Hellas i 2016 og 2017, og at dette er et stort antall i europeisk målestokk.
- Vi ser også behov for mer hjelp til de som venter i Hellas. Løsningen på dette er imidlertid ikke at Norge skal ta imot flere, men at flere europeiske land engasjerer seg for å løse denne situasjonen, sier Brein-Karlsen via departementets kommunikasjonsavdeling.