Den troner over byen og minner litt om trolldomsskolen i Harry Potters verden.
NTNU ønsker å ivareta Høyskoleparken
Men innendørs har ikke standarden vært særlig magisk. Trekkfulle rom, tvilsom ventilasjon og dårlig teknisk infrastruktur. Nå gjennomgår imidlertid Gløshaugens eldste skolebygg en forvandling i det stille. Riksantikvaren sørger for at det ikke blir en «extreme makeover».
- Bygget er fullfredet, både utvendig og innvendig. I prinsippet får vi ikke gjøre noen ting uten Riksantikvarens velsignelse, sier prosjektleder Geir Skjevdal ved NTNU. Hver måned har han møter med en representant fra Riksantikvaren.
- Etter hvert kjenner de bygget godt, og vi har begynt å forstå hvordan de tenker.
Digital Hovedbygning
Prosessen startet i 2013 og planen er at det meste skal være ferdig i løpet av 2019. NTNU punger ut med 128 millioner og Kunnskapsdepartementet kom overraskende med 25 millioner ekstra denne uken. Fasen med planlegging og prosjektering har tatt ekstra lang tid.
- Det tar mye lengre tid med et fredet bygg, og vi vil unngå å gjøre ting om igjen. Derfor har vi hatt en grundig prosess i forkant, sier Skjevdal.
Blant annet er bygget med alle rom og tekniske installasjoner kartlagt digitalt i en 3-D modell.
Her er det kø for å fange pokemon om natta
- Vi har fått oss noen overraskelser underveis. Blant annet dukket det opp et rom ingen visste om, forteller Skjevdal. På prosjektkontoret har han liggende en gassmaske fra andre verdenskrig. Den fant arbeidsfolket gjemt unna i grunnmuren.
Gigantisk vindusoperasjon
Utvendig er det vanskelig å se noen endring, men 618 store vinduer har fått et nytt liv. Vinduene fra den eldste delen mot byen er tatt ut, rehabilitert og satt tilbake igjen. Glassene i tilbygget på baksiden var av nyere dato, men i så dårlig forfatning at de måtte skiftes.
Slik kan NTNUs campus bli
Innvendig har det så langt handlet mest om det tekniske. Installasjonen av et topp moderne brannvarslingsanlegg er en utfordrende når så lite som mulig skal synes. Detektorene er tynne rør som stikker ned fra taket, praktisk talt umulig å se. I den monumentale aulaen i første etasje sjekker usynlige stråler gjennom rommet om det finnes røyk. Korridorene gjennom hele det 100 meter lange bygget har smijernslamper der det nå er bygd inn skjulte, kraftige ledlys som skal vise vei ved brannalarm. Det elektriske anlegget og datainfrastrukturen gjennomgår en total forvandling. Ventilasjonssystemene skal også skiftes ut.
Stor dojobb
Hovedbygningen har tre auditorier, men studentene har vært nødt til å planlegge væskeinntaket litt. Den gamle bygningen har altfor få toaletter, og det er langt å gå for å finne dem.
Kostbart tivoli, godt innlegg i campusdebatten
- Toalettprosjektet alene utgjør 30 millioner. Vi installerer moderne utstyr, men beholder den gamle stilen, sier Skjevdal. En naken og enkel stil med nøkterne farger. Toalettkapasiteten skal fordobles. Ammerom var ikke i tankene til arkitekt Bredo Greve da han tegnet bygget som vant arkitektkonkurransen i 1901. Men nå kommer et.
Fjerner etasje
For å utnytte takhøyden er det i mange rom bygd en ekstra etasje. Disse mesaninene fjernes nå for å få frem den opprinnelige romformen. Fra starten av NTH foregikk all undervisning i Hovedbygningen. I dag finnes ingen laboratorier der, men studentene bruker auditoriene og de mange lesesalsplassene. Etter rehabiliteringen vil det bli flere grupperom, møterom og bedre læringsarealer. Bygningen huser også hovedbiblioteket, rektor og hans stab og en del andre sentrale funksjoner.
Rektor vil ha studenthybler i høyblokkene på Gløshaugen
De høytideligste rommene er Rådssalen med eikepanel og portrettgalleri av gamle rektorer, og den alvorstunge Aulaen med nasjonalromantiske dekorasjoner malt på veggene. Rådssalen brukes til doktordisputaser, styremøter og som representasjonslokaler. Aulaen er stedet for doktorpromosjoner og andre spesielt høytidelige anledninger. Disse rommene får ikke synlige forandringer.
Meningen er å også gjøre utearealene mer trivelige og bruksvennlige med beplanting, belysning, møblering og små parkanlegg.
Flere folk, mer liv
- Vi ønsker mer liv og røre i bygget og tidsmessige læringsarealer som er mer fristende å bruke, sier eiendomssjef Lindis Burheim.
- Selv om bygget setter begrensninger, ønsker vi å lage så fleksible rom som mulig, slik at de kan tilpasses skiftende behov. Utnyttelsen av bygget skal bli mye bedre. For å myke opp og gjøre det hyggeligere for gjester, ansatte og studenter, planlegges en kafé i tilknytning til biblioteket, sier Burheim.