Torsdag 12. januar fortalte Adresseavisen at minst sju nordmenn fikk datautstyret sitt hacket av FBI mens de befant seg i hjemmene sine i Norge. Mennene hadde oppsøkt overgrepsbildenettstedet Playpen på det mørke nettet.
Fem spørsmål om politihackingen
Opplysningene FBI hacket ut av pc-ene deres, ble overlevert til Kripos som identifiserte mennene. De ble deretter straffeforfulgt – uten at domstolen og deres forsvarere ble fortalt at de var utsatt for ulovlige metoder.
Lederen for forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius O. Dietrichsen, reagerer sterkt og vil ha en granskning for å finne ut hva som har skjedd.
- Politiet vet naturligvis hva som er lov og ikke lov her i landet. Så hvorfor dette ikke da ble opplyst, vet ikke jeg, men det må naturligvis granskes, sier Dietrichsen.
Dietrichsen presiserer at han uttaler seg på bakgrunn av informasjon fra Adresseavisen
- Barnelærdom
I Norge var politihacking, som kalles dataavlesing, en ulovlig metode da FBI hentet ut informasjonen fra norske pc-er. Utenlandske myndigheter har ikke anledning til å foreta inngrep på norsk jord. Det er heller ikke tillatt å bryte seg inn på pc-er for å hente ut informasjon.
Kritisk til hacking
Krever svar om hacking
Adresseavisen har funnet minst sju saker hvor IP-adresser som FBI har skaffet ved hacking, er det eneste mistankegrunnlaget. Kripos har ikke ønsket å svare på Adresseavisens spørsmål om hvorfor det ikke ble opplyst om hvordan materialet er anskaffet.
- Det er vanskelig å skulle akseptere at det er oversett datainnbrudd hos norske borgere i norske hjem. Jobber man med Tor-nettverket, så er det barnelærdom at IP-avlesing ikke er mulig uten å begå innbrudd. Jeg forutsetter at Kripos har datakyndighet hos medarbeidere som mottar informasjon om saker som omhandler teknologi, sier Dietrichsen.
- Kritikkverdig
Sakene med FBIs opplysninger inngår også i Norges to største etterforskninger av personer som oppsøker overgrepsbilder, Operasjon Dark Room i Bergen og Operasjon Duck i Trondheim.
-Dette med at bevis skal være lovlig ervervet er sentralt i både norsk og utenlandsk straffeprosess. Hvis Kripos har vært uvitende og ikke har sjekket, så må man gjennomgå rutinene i Kripos, sier advokat Torfinn Svanem, som forsvarer en av de siktede.
- Veldig alvorlig
Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter har uttalt at det var kritikkverdig at det ikke ble opplyst om hvordan IP-beviset ble innhentet.
Advokat John Christian Elden opplyser til Adresseavisen at Kripos kan ha gjort seg skyldig i uforstand i tjenesten hvis det ikke ble gitt tilstrekkelig informasjon til forsvarere og domstol.
- Det vil høre under Spesialenheten å ta stilling til, sier Elden.
Spesialenheten for politisaker opplyser at det ikke er mottatt anmeldelser fra forsvarerne i sakene, eller andre:
- Opplysningene som fremkommer i Adresseavisen om hva som er oppgitt om IP-adresser, gir ikke Spesialenheten grunnlag til å starte etterforskning på eget initiativ, sier etterforskningsleder Per Martin Utkilen ved Spesialenhetens avdeling for Midt- og Nord-Norge.
Vil ikke kommentere
Da Adresseavisen ba Kripos om kommentar til den amerikanske hackingen og fraværet av opplysninger om den, svarte Reinert Møster Ottesen, leder for retts- og påtalenheten slik:
- Som internasjonalt kontaktpunkt for norsk politi mottar vi daglig informasjon fra utenlandske politimyndigheter, gjerne gjennom Europol og Interpol, om nordmenn som kan ha begått kriminelle handlinger. Vi tar utgangspunkt i at denne informasjonen er innhentet ved bruk av lovlige metoder i det landet den er innhentet.
- Det vil alltid være slik at noen land har kompetanse, kapasitet eller lovverk som muliggjør innhenting av bevis som andre ikke har mulighet til – men dette betyr ikke at vi er avskåret fra å benytte informasjonen vi mottar som grunnlag for straffeforfølgning, sier Ottesen.
Adresseavisen har senere lagt frem uttalelsene fra Dietrichsen, Svanem og Elden for Kripos.
- Vi har ikke noe ytterligere kommentar enn det vi allerede har gitt, opplyser Axel Wilhelm Due, som er kommunikasjonsrådgiver i Kripos.
Det Nasjonale Statsadvokatembetet i Oslo har påtalemessig overoppsyn med Kripos. Adresseavisen får opplyst at embetet ikke ønsker å kommentere saken.