Ambisjonen er at Telenor-NTNU AI-lab skal styrke norsk konkurransekraft og skape fremtidsrettet kompetanse i Norge.
- Vi trenger en robot-etikk
– Kunstig intelligens og tingenes internett er det viktigste for at vi skal være en digital operatør, sier Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor. Toppsjefen deltok da det nye laboratoriet åpnet ved NTNU i går. Telenor har spyttet inn 50 millioner kroner, men stiller ingen betingelser for bruken av laboratoriet. Det vil være åpent for alle som ønsker å unytte ressursene. I tillegg til datautstyret i laboratoriet, er det bygd et eget nett som man kan kjøre tester på.
Telenor vil også stille datasett til rådighet slik at andre kan bruke dem. Det er mangelvare i datamiljøer i dag. Brekke understreker at kundedata vil bli anonymisert. Tyngden av Telenors forskning foregår i Trondheim.
- Jeg tror kunstig intelligens vil bety like mye som elektrisiteten betydde for den industrielle revolusjon, sa Sigve Brekke ved åpningen.
Det var Sigve Brekke som fremmet ideen om et slikt laboratorium for NTNU-rektor Gunnar Bovim. Han tente, og det samme gjorde Sintef.
Størst
Senteret blir det største i landet og selskapets forskere vil delta i felles prosjekter ved laboratoriet. NTNU stiller med akademiske ressurser og lokaler, mens forskningsorganisasjonen Sintef skal bidra til å allmenngjøre og industrialisere forskningen.
7 teknotrender som vil prege ditt 2017
Telenor-NTNU AI-Lab (AI= artificial intelligence, kunstig intelligens) skal være et åpent senter der aktører fra akademia, etablert næringsliv, startup-miljøer, organisasjoner og myndigheter bidrar til og benytter seg av kunnskapsutviklingen.
Gjør livet enklere
- Jeg tror vi får et bedre samfunn med kunstig intelligens. Teknologi vil gjøre menneskenes liv bedre, smartere og enklere, sa Gunnar Bovim i sin tale.
- I en høyteknologisk hverdag skal mennesker fortsatt føle seg hjemme, og ikke minst nyttige. Det understreker behovet for at vi jobber tverrfaglig med kunstig intelligens og stordata. Dette er et løft for hele NTNU.
Den berømte fysikeren Stephen Hawking som kommer til Trondheim under Starmus, har advart kraftig og sagt at kunstig intelligens kan bli en stor trussel mot menneskeheten. Bovim la an en adskillig mer dempet tone, men la ikke skjul på at teknologien kan utfordre etikken.
- Vi skal ikke glemme de kritiske refleksjonene i møte med ny teknologi. Ansvaret for maskiners beslutninger må plasseres, og vi må forvalte de fantastiske mulighetene kunstig intelligens og stordata gir fra et etisk ståsted.
Teknologisk skifte
Målet med laboratoriet er at mange virksomheter skal bidra med både problemstillinger og datasett som forskerne kan bryne seg på i fellesskap med aktørene selv. Telenor tilgjengeliggjør for eksempel store og anonymiserte datasett fra sine mobil- og tingenes internett-nettverk.
Telenor sponser forskning på kunstig intelligens
Administrerende direktør Aleksandra Bech Gjørv mener kunstig intellingens representerer et grunnleggende teknologisk skifte som åpner mulighetene for økt konkurransekraft i norsk industri og større effektivitet i offentlig sektor. Sintef satser tungt på kunstig intelligens.
- Dette er en imponerende gave fra Telenor, sa Gjørv, som setter stor pris på at Telenor ikke har stilt noen betingelser til bruken.
Autonome fartøyer, energisektoren og helse er tre områder der Sintef har stor aktivitet, og der forventningene til kunstiig intelligens er store.
Senteret vil ha 50 plasser fordelt på 120 kvm. Det blir ledet av en professor og vil tilby utdanning til et bredt lag av studentmassen. I tillegg vil master og doktorgradsstudenter kunne ta gradene sine ved senteret og drive forskning med eksterne partnere.
Teori og anvendelser
Telenor-NTNU AI-Lab skal forske på teori og metode innen grunnleggende maskinlæring, datamaskiners evne til å forstå og generalisere fra strukturer i data, og drive anvendbar forskning på høyt internasjonalt nivå. Det er også en målsetting at konkrete tjenester og produkter kan bli født i laboratoriet og lede til nye produkter, tjenester, bedrifter og arbeidsplasser.
50 millioner
Av Telenors 50 millioner går 40 til maskin- og programvare, finansiering av et professorat, post-doc stillinger og master/doktorgradsstipender. 10 millioner går til å bygge et innovasjonsnettverk rundt tingenes internett som blir en viktig kilde til data for forskningen i senteret.