I Asia, Sør-Amerika og Afrika hogges tropisk skog for å rydde plass til plantasjer for dyrking av oljeprodukter. Dette brukes til både mat og drivstoff.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen kaller det samtidig «paradoksalt» at Norge legger opp til å bruke mer matoljebasert biodrivstoff enn det EU har satt som tak i sine klimadirektiver.
Politisk hallingkast
– Jøye meg. Dette er det største klimapolitiske hallingkastet jeg har sett på flere dager. Det er jo Helgesen og hans regjering som har stemt gjennom den store biodrivstoffsatsingen, sier Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne.
Han mener det er gjort som en slags botsøvelse for «Frps hemningsløse og bilvennlige eksospolitikk.»
– I stedet for å prøve å stikke av fra egne vedtak, må Helgesen nå vise handlekraft og sørge for at forbrukere i Norge kan være sikre på at biodrivstoffet de kjøper er garantert bærekraftig, sier Hansson.
Fikk du med deg denne saken? «Tidenes klimabudsjett» koster milliarder for bilistene og kan øke utslippene
Fordobling av matoljebruk
Taket i EUs klimadirektiver er satt nettopp for å redusere trykket mot avskoging og gjøre bruken av biodrivstoff mer miljøvennlig. Myndighetene legger opp til at det samme regelverket skal gjelde i Norge fra høsten av.
Budsjettforliket mellom V, KrF og regjeringspartiene innebærer at bruken av matoljebasert biodrivstoff vil mer enn dobles frem mot 2020.
Utfordringen er at den globale etterspørselen etter biodrivstoff bidrar til at stadig mer regnskog ryddes for å gjøre plass til palmeplantasjer.
Norge har, siden 2007, bevilget 22 milliarder kroner for å bekjempe ødeleggelse av regnskog i flere verdensdeler.
– Det uten sammenligning viktigste Norge gjør i klimapolitikken, er den internasjonale regnskogsatsingen. Det er altså ikke bare en skogsatsing, men dreier seg i veldig stor grad om å bekjempe driverne av avskoging, sier Helgesen.
– Da blir det varmt
– I det globale perspektivet representerer skog sånn rundt regnet 30 prosent av klimaløsningen. Det betyr at Parisavtalen er død om vi ikke lykkes med skog, sier Helgesen.
– Da kan ikke den uansvarlige arealbruken globalt fortsette. Da blir det varmt, sier han.
Paradoksal økning
Regjeringen mente sist høst, og understreket dette i statsbudsjettet, at bruken av matbasert biodrivstoff ikke burde økes i det hele tatt. Men gjennom budsjettforliket legges det opp til en dobling av forbruket.
- Hvorfor er det paradoksalt at Norge legger opp til en slik økning?
- Fordi vi er av dem som argumenterer sterkest for at EU må skjerpe kravene. Og fordi Norge ønsker positive, globale klimaeffekter, sier Helgesen.
CO₂-utslippene øker
Når biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff, gir det 100 prosent uttelling i klimaregnskapet nasjonalt. Det innebærer at utslippet av klimagasser fra biodrivstoff settes til null i det landet det forbrennes.
Samtidig har biodrivstoff en annen effekt der det produseres. Det er her EU-direktivet om indirekte arealbruk (ILUC – Indirect land use change) kommer inn i bildet.
Klimautslippene øker fordi biodrivstoff laget av olje fra soya, raps og palme indirekte fører til økt avskoging og drenering av myrer. Det er særlig dramatisk når de nye plantasjene spiser seg inn i regnskog med enorme CO₂-lagre.
Det betyr at CO₂-utslippene øker, selv om drivstoffet erstatter fossil diesel.
– Det har en betydelig symbolverdi for Norge at vi ikke gjør ting som bidrar til globale arealbruksendringer med negativ klimaeffekt, gitt at vi er verdens største bistandsinvestor i regnskog, sier Vidar Helgesen.
Ikke bare har Norge hittil bevilget 22 milliarder kroner for å hindre avskoging i utviklingsland. Regjeringen har også forpliktet seg til fortsette regnskogsatsingen helt frem til 2030.
Helgesen peker også på at Norge nylig var med på å lansere et nytt, globalt fond for å redde tropisk regnskog.
- Det må være sammenheng mellom hva vi gjør her hjemme og hva vi gjør ute. Den globale effekten av hva vi gjør i Norge, er derfor veldig viktig for oss, sier Helgesen.
SV: – Slutt å sutre
SVs Heikki Eidsvoll Holmås lar seg ikke imponere av statsråden:
– Vi trenger en raskest mulig overgang til strøm og nullutslippsbiler. Vil Helgesen redusere behovet for biodrivstoff, må han redusere det samlede behovet for drivstoff. Der leverer ikke regjeringen.
Holmås kommer med en klar oppfordring til Helgesen:
– Klimaministeren sutrer om at vedtak i Stortinget kan ha negative konsekvenser for regnskogen. Slutt å sutre, og gjør jobben din som klima- og miljøminister.
Det kunne han, blant annet, gjort ved å stille strenge bærekraftskriterier for alt biodrivstoff som brukes i Norge.
– Men han har ikke løftet en finger for å innføre en gullstandard slik at vi unngår bruk av drivstoff laget av palme, soya og mais, sier Holmås.
TRON STRAND
HILDE ØVREBEKK LEWIS
SVEINUNG BERG BENTZRØD
SIMEN GRANVIKEN
