På vitenskapsfestivalen Starmus er Neil deGrasse Tyson den kjendisen som flest har omringet for autograf og spørsmål. På tirsdag fikk han også utdelt Stephen Hawking-prisen for vitenskapsformidling.

Tyson er for mange kjent gjennom Cosmos-serien fra 2014, som med sine 13 episoder målbandt både unge og voksne. Serien besvarer de store spørsmålene om universet, og er en oppfølger til Cosmos fra 1980 med Carl Sagan. Ifølge New York Times var denne serien et gjennombrudd for populærvitenskap på TV.

Hva synes du om romturisme?

- Det skulle skjedd for mangfoldige år siden! Det er en økonomisk driver som vil gjøre romtrafikk billigere for alle. Den dagen jeg kan bruke fem år med feriepenger vil jeg bruke den på å gå i bane rundt jorda, sier Tyson oppildnet.

Selv om han vil ut i rommet, vil han vente til det er helt trygt.

- Jeg vil ikke dra før designeren av romraketten har sendt opp sin egen mor, sier han, og forteller at han heller aldri kunne tenkt seg å ha vært med på noen av Apollo-reisene til Månen.

Teknologi kan løse klimakrisen

I år ga USA beskjed om at de ønsker seg ut av Parisavtalen. Andre land har gitt beskjed om at de vil holde sine forpliktelser, men flere forskere mener dette ikke vil være nok til å stoppe store ødeleggelser av jorden. Er astrofysikeren Tyson bekymret?

- Det er ikke noe nytt av klimaet på jorden forandrer seg. Hastigheten dette skjer i er det nye, og siden moderne sivilisasjon ble til har klimaet hold seg stabilt, sier han.

Problemet er at de mest befolkede stedene i dag ligger ved vannkanten, noe som tradisjonelt gjort transport og handel enklere.

- Hvis isen smelter vil vannstanden i verden øke. Oversvømmes alle de store byene vi har bygget gjennom årtusener vil sivilisasjonen slik vi kjenner den kollapse.

Ifølge Tyson, må vi ta mer kontroll over klimaet og gjøre det som kalles «geo-engineering». Det betyr å manipulere jorden slik at følgene av klimaendringene ikke blir så alvorlige.

- Vi driver allerede med dette i dag. Noen er skremt av dette, men kun fordi de ikke vet hva dette år ut på. Når vi bygger dammer, endrer måten elver renner, eller lager en øy driver vi med dette. Jeg kan se for meg at vi innen 100 år kan regulere temperaturen på jorden, og hindre at orkaner treffer befolkede områder.

- Vil trolig trenge ny planet

Denne uken har det vært en løpende samtale om å kolonisere andre planeter. Buzz Aldrin, den andre mannen på Månen, vil til Mars. Stephen Hawking sa under sitt foredrag at menneskets eneste mulighet til å overleve er å dra til andre solsystemer. Tyson er delvis enig med dem, men har et langt mer positivt syn på menneskets evne til overleve på jorda.

De tre ting som uroer Tyson for jordas videre tilstand er plassproblemer og faren for en katastrofe.

- Den tidligere modellen gikk ut på at du skal dø, sier den populære astrofysikeren ettertenksomt.

- Nå lever vi lenger og vi får flere barn. Jeg er redd for at vi vil trenge en ny planet, og hurtigere enn mange er innstilt på.

Hvis vi fortsetter denne økningen kan vi være tvunget til å finne et nytt hjem for flere av oss, men det er en ekstra grunn til at deGrasse Tyson bekymrer seg:

- Det kan for eksempel komme et virus eller en asteroide som utsletter livet på jorden som det skjedde med dinosaurene. Å dra ut i rommet vil være en sikkerhetsmekanisme mot tilfeller som dette, sier han.

- For meg virker det enklere å gjøre Mars sitt klima om til jorden og sende enn milliard mennesker der, enn å stoppe en asteroide på vei mot jorden. Det vil også være enklere enn å finne opp vaksiner mot alle super-virus som kan dukke opp, sier Tyson.

Om en asteroide likevel skulle treffe jorden mener han at det da ville vært lettere å hjelpe jorda fra en annen planet som ikke er ødelagt.

- Ville vi bare sett på at tre milliarder mennesker på en annen planet ikke ville overleve?

Les saken om Stephen Hawkings foredrag her (Pluss-sak)

Holder ikke med oppdagelseslyst

Tyson tror det må militær eller økonomiske motiver til for at vi skal kolonisere enn annen planet. Han sammenligner det med oppdagelsen av Amerika i 1492. Handelen mellom India og Europa var på den tiden svært lukrativ, og den nasjonen som fant en kortere vei ville fått mer innflytelse i Europa.

Uten disse motivene ville de tre skipene «Santa Maria», «Niña» og «Pinta» aldri forlatt en spansk havn, mener deGrasse Tyson.

Formidler: Neil deGrasse Tyson fikk Stephen Hawking-medaljen for sin vitenskapsformidling tirsdag. Foto: Mariann Dybdahl
Starmus: Neil deGrasse Tyson viser fram sitt sunne måltid bestående av fire toblerone-biter og et rundstykke. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen