Fordi partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) fikk partiene sine over sperregrensen på 4 prosent, fikk de med seg syv mandater hver til neste stortingsperiode gjennom ordningen med utjevningsmandater. Det skriver Aftenposten.

For Rødt og MDG er derimot stemmene de fikk i alle andre fylker enn Oslo, «bortkastede».

Med en oppslutning på henholdsvis 2,4 og 3,2 prosent ved årets stortingsvalg kom Rødt og MDG inn på Stortinget – med ett mandat hver fra Oslo. Men tilsammen fikk de flere stemmer enn henholdsvis KrF (4,2 prosent) og Venstre (4,4 prosent).

– En forbannelse og en motivasjon

Valgforsker Toril Aalberg mener sperregrensen er en nødvendig konsekvens av å unngå at Stortinget blir bestående av for mange små partier.

– Det er en del av utfallet av valgsystemet i Norge, å kun fordele utjevningsmandater på partier som får mer enn 4 prosent på landsbasis, ser hun.

– Tror du det kommer til påvirke neste valg, når velgerne ser at så mange tusen av stemmene ikke gir uttelling?

– De som stemmer Rødt, er nok bevisst dette utgangspunktet, og har stemt nettopp for å få dem over sperregrensen. Før har det nok vært sånn at de ikke har stemt disse partiene fordi de har vært redd for å kaste bort stemmen, svarer forskeren.

Med 99,8 prosent av stemmene talt opp, hadde Rødt og MDG fått henholdsvis 70.337 og 94.419 stemmer. Venstre hadde fått 127.474, og KrF har fått 122.684 stemmer.

– Sperregrensen er både en forbannelse og motivasjon, sier Aalberg. Hun utdyper:

– Venstre er jo det partiet som i størst grad har erfart dette. De vet forskjellen på å få 3,9 prosent og 4,4 prosent av stemmene, som i dette valget.

For partiene over sperregrensen står det i snitt ca. 15.000–16.500 stemmer bak hvert stortingsmandat.

Slik gjør danskene det

Danmark har en valgordning relativt lik den norske. 135 representanter velges fra totalt 10 valgkretser. Men broderlandet i sør har hele 40 utjevningsmandater i tillegg, og sperregrensen ligger på bare 2 prosent.

Det gir en mer proporsjonal fordeling av mandatene i Folketinget enn hva tilfellet er med Stortinget. Over tid har det gitt en større utskiftning i hvilke partier som er representert: Nye partier oppstår og gamle forsvinner i større grad enn i Norge.

Men det gir ikke nødvendigvis flere representert samtidig. De siste 30 årene har aldri flere enn ti partier vært inne samtidig, og som regel har det vært færre.

Denne perioden er ni partier inne i Danmark – like mange som etter stortingsvalget 2017 tar sete i Stortinget.

Valgreform i vente i Norge

I dag følger de norske valgkretsene fylkesgrensene. Men om litt over to år skal 19 fylker bli til 10 regioner. Hva som skjer da er ennå ikke avgjort.

Regjeringen satte før sommeren ned Valglovutvalget, som har et åpent mandat til å vurdere alle sider ved dagens valgordning – også sperregrensen. Utvalget skal konkludere i løpet av 2019 – men Stortinget bestemmer etter det.

Å endre sperregrensen, antall utjevningsmandater eller antall valgkretser krever imidlertid en grunnlovsendring. En ny ordning kan dermed tidligst tre i kraft ved stortingsvalget i 2025.

Hvis bare antall kretser skal endres, er det imidlertid mulig å gjøre dette allerede til 2021 – siden det forrige periode ble stilt forslag som åpner for dette.

Færre og større kretser vil senke terskelen for å komme inn med direktemandater på Stortinget – og slik gjøre sperregrensen mindre viktig.

LES KOMMENTAREN: Fire utfordringer for Erna Solberg

MDG: – Ikke representativt i dag

Une Aina Bastholm (MDG) er valgt inn på Stortinget. Hun tar over for partikollega Rasmus Hansson som overlot den sikre plassen sin i Oslo til Bastholm. Han satset på å sikre et direktemandat i Akershus. Det gikk ikke.

Bastholm mener at hvis det skal være en sperregrense i Norge, så må den være lavere.

– De små partiene holdes uproporsjonalt mye mindre. Uten sperregrense hadde MDG hatt fem mandater på Stortinget, sier Bastholm.

Hun er nå den folkevalgte på Stortinget med flest velgere i ryggen.

– Stortingets sammensetning skal gjenspeile befolkningen. Det gjør det ikke når jeg representerer 94.000 velgere og Jonas Gahr Støre representerer 16.000 velgere, om man ser hele landet under ett.

Hun er ikke enig i at man risikerer flere kokker og mere søl om man senker sperregrensen.

– Dagens sperregrense gjør at velgere som stemmer på små partier representeres dårligere, til fordel for de største partiene, sier Bastholm.

– Hva er galt med store partier?

– Historisk er det tydelig at de store partiene bruker mye tid på å tilpasse seg nye utfordringer og kunnskap, og det tar lang tid for dem å skifte mening.

– Betyr det at MDG har som ambisjon å holde seg små?

– Nei, vårt mål er å bli et 15-prosentparti. Men det er ikke derfor sperregrensen bør senkes. Systemet i dag fungerer ikke etter hensikten.

– Er sperregrensen en forbannelse eller motivasjon?

– Det er en motivasjon når du har sjans til å nå den, men det er egentlig irrelevant. Man bør ha gode grunner til å forhindre at valgsystemet er representativt, avslutter Bastholm.

LES hva Trond Giske sier om oppvasken i Arbeiderpartiet

– Helt galimatias å påstå

– Det er jo helt galimatias å påstå at valgsystemet ikke er representativt, sier valgforsker Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø.

Han påpeker at hvis valgordningen skulle vært helt proporsjonal, så ville det i ytterste konsekvens vært slik at vi alle satt på Stortinget.

Han tror ikke nødvendigvis utfallet av årets valg vil gjøre at færre satser stemmene sine på de små partiene ved neste valg. Det er Venstre et eksempel på, mener han.

– Grunnen til at Venstre kom over sperregrensen i år, handler om deres støtte til Høyre. Mange Høyre-velgere stemte taktisk på Venstre for å oppnå flere mandater til den blåblå regjeringen, forklarer Buck – og legger til:

– Slik taktisk stemming kan få stor uttelling og førte i dette tilfellet til at Venstre fikk åtte mandater i stedet for to.