- Det kan være greit å ha en norm, så lenge den er veiledende. Men variasjonene mellom skoler og klasser er for store til at felles norm er svaret vi trenger nå, sier Bård Lilleberg ved Gåsbakken skole.

I det borgerlige budsjettforliket som ble presentert onsdag kveld, måtte Høyre, Frp og Venstre gå med på KrFs krav om å innføre et tak på hvor få lærere det kan være pr. elev i grunnskolen.

Lærernormen blir av de fleste vurdert som den største KrF-seieren i budsjettforhandlingene. Så sent som tirsdag denne uken advarte statsminister Erna Solberg mot reformen i sterke ordelag.

Torsdag morgen måtte hun konstatere at nederlaget var et faktum:

- Jeg synes det er helt greit at vi er ærlige på at KrF har fått en seier for sin modell for hvordan vi skal sikre flere lærere i skolen. Vi har akseptert et tiltak vi ikke synes er det beste, sa Solberg på Politisk kvarter.

LES MER : "Dårlig KrF-forslag bør ikke få støtte"

Mesteparten til Trondheim

Nye beregninger fra Kunnskapsdepartementet viser at normen fra 2019 av kan gi hele 2802 nye lærerårsverk i skolen.

170 kommuner vil ikke få glede av satsingen i det hele tatt. I all hovedsak er det snakk om små kommuner i distriktene.

Landets fem største kommuner får derimot over 40 prosent av de nye lærerne. Det gjelder Oslo, Bærum, Stavanger, Bergen og Trondheim, som til sammen vil få hele 1168 lærerårsverk.

I et beregnet behov på 154 nye lærere til Sør-Trøndelag, estimerer Kunnskapsdepartementet at Trondheim alene vil bli forsynt med 116 lærere.

I Nord-Trøndelag vil Størdal (12), Levanger (9) og Steinkjer (6) ta 27 av 38 nye lærerstillinger, ifølge departementets beregninger.

Beregningene av å oppfylle KrFs lærernorm viser at det er et betydelig årsverksbehov i de store byene, men f.eks. knapt behov for nye årsverk i Finnmark.

Finnmark regnes i dag som ett av landet svakeste skolefylker.

Opptatt av fleksibiliteten

Ifølge beregningene fra Kunnskapsdepartementet kan reformen ende med å sende 10 nye lærerårsverk til Melhus kommune.

- Jeg tror denne reformen vil ha minimalt utslag for vår skole. Vi er den minste skolen i kommunen, sier rektor Bård Lilleberg ved Gåsbakken skole.

Skolen er en såkalt fådelt skole med 62 elever, der to og to klassetrinn er slått sammen. Lilleberg er glad for alle ressursene som blir sendt skolens vei, og mener det er greit å ha en norm å støtte seg på.

- Men som rektor er jeg opptatt av å ha fleksibilitet til å håndtere variasjonene. Det er nok skoleeierne også. En norm må ikke stå i veien for fleksibiliteten. Det er ikke alltid det er samsvar mellom å pøse på med lærertimer og økt kvalitet, sier Lilleberg.

Mange spørsmål

Rektor Cato Høve ved Byåsen skole er i andre enden av skalaen. Med over 600 elever fra 1. til 7. syvende trinn leder han en av Trondheims største barneskoler.

Før var Høve skoleplanlegger for Trondheim kommune. Nå vil Trondheim få tilført brorparten av KrFs forhandlingsresultat for Sør-Trøndelag.

- Spørsmålet om lærertetthet er veldig komplekst. Enkelte klasser har i dag allerede ekstremt mange lærere inne på spesielle opplegg for enkeltelever, samtidig som de tar ansvar i klassegruppen. Skal spesialpedagogene regnes inn i normen? spør Høve.

Han viser også til at et lærerårsverk på 100 prosent sjelden utgjør full tilstedeværelse i klasserommet.

- Kanskje bare 70 prosent, etter at man har justert for nedsatt undervisningsplikt. Hvordan ser man for seg at dette skal regnes? Dette kan bli en regneteknisk interessant øvelse å finne ut av KrFs reform. Jeg tror ikke politikerne helt vet hva de snakker om når de innfører en fast norm, sier Høve.

Frykter underfinansiering

Utdanningsforbundet nasjonalt og i Sør-Trøndelag deler ikke rektorens nøling.

Utdanningsforbundet har kjempet for en lærernorm i flere år og er strålende fornøyd.

Nå kaller forbundet KrFs gjennomslag for en stor seier for elevene i den norske skolen.

- KrF har gjort en veldig god jobb. Nå ønsker vi oss at man går videre med lærernormer i den videregående skolen også.

- Vil det være nok penger på statsbudsjettet og nok lærere i Norge til å oppfylle denne reformen?

- Det er vi litt usikre på. Vi håper reformen ikke stanser opp. Det er satt av mange penger til å styrke 1. til 4. trinn. Men det er klart at vi frykter konsekvensene av en underfinansiering, sier Hans Lieng, som er leder av Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag.

Han mener manglende penger til bemanningsreformen i barnehagene viser hva som vil skje dersom regjeringen underfinansierer lærernormen også.

- Da blir kommunene nødt til å flytte penger fra en sektor til en annen. I dag flytter kommunene fra ungdomstrinnet for å ha penger nok til bemanningsreformen i barnehagene, påpeker Lieng.