– Vi må jobbe for et kurdisk selvstyre innenfor grensene til nasjonalstatene Syria, Irak, Iran og Tyrkia. Vi må jobbe for et område som er i økologisk balanse, med en administrasjon styrt av folket fra grasrota og opp. Ulike trosretninger må stå likt, og kvinner må få like rettigheter som menn.
LES PLUSS-ARTIKKEL: - Over hundre vil kjempe mot IS
Terrororganisasjon
Budskapet fra eksilpolitikeren Remzi Kartal er overraskende, og visjonene for fremtidens Kurdistan står i skarp kontrast til den brutale virkeligheten som nå utspiller seg i Midtøsten. Kurderne er under angrep på mange fronter, og det rapporteres om barbariske handlinger mot sivilbefolkningen som mangler sidestykke i moderne tid.
Remzi Kartal leder i dag Kurdisk folkekongress fra Brussel, hvor han har bodd siden begynnelsen av 1990-tallet. Han måtte flykte fra Tyrkia på grunn av sympatier med den politiske og militære organisasjonen PKK.
Han betegner selv organisasjonen han leder som en kurdisk paraplyorganisasjon for PKK og en rekke andre søsterpartier av PKK.
- Video viser ny likvidering av journalist i Irak
Ikke egen stat
På spørsmål om det er en ny retning det å ikke lenger kjempe for en stor selvstendig kurdisk stat, viser han til leder av PKK, Abdullah Öcalan, som fortsatt sitter fengslet i Tyrkia.
– Ja, det er et paradigmeskifte. Det er per i dag ikke realistiske muligheter for å etablere en egen stat. Den kurdiske befolkningen er spredt over fire land: Irak, Iran, Syria og Tyrkia. Vi trenger ikke en egen kurdisk stat, men et mangfoldig kurdisk samfunn innenfor allerede eksisterende nasjonalstater.
Remzi Kartal mener en ny stat i Midtøsten dessuten vil tiltrekke seg fiender.
– Det viser historien gang på gang. Vi vil leve i fred, og ikke med krig.
Engasjement
I en uke nå har det kurdiske spørsmålet vært oppe til diskusjon i Trondheim, gjennom ulike seminarer og folkemøter. Kartal deltok først på folkemøte på Saupstad, og etter det på møte med inviterte politikere i Trondheim.
– Den dramatiske situasjonen i de kurdiske områdene skaper engasjement blant kurdere i Europa, og det merker jeg også her i Trondheim. Nå er det viktig at kurderne engasjerer seg politisk, gjennom partiene de støtter opp om, sier en travel Remzi Kartal før han reiste videre til Stockholm.
På Huseby skole torsdag inviterte eksilpolitiker Hassan Hatemi fra Finland til folkemøte. Han er landstyremedlem for Kurdistan demokratiske parti, KDP, i Øst -Kurdistan (Iran).
– Han mente det var viktig å støtte kampen mot IS i Sør Kurdistan (Kurdistan Irak) og Vest Kurdistan (Kurdistan Syria) både med moralsk og militære bistand, informerte koordinator for Norsk-Kurdisk solidaritetskomité, Bekes Berwari etter møtet.
Norge i krig mot IS-terror
Konflikten endrer seg daglig
– Vi klager på stillheten fra de organiserte muslimske samfunnene i Trondheim.
Det sier Bekes Berwari. Han er leder for Kurdistan fredsforening, og tidligere bystyrerepresentant for SV i Trondheim.
Konflikten i Midtøsten er i daglig endring. Berwari viser til at fredag kom storbyen Kobane i Vest-Kurdistan (Syria) under angrep fra IS. I tillegg har IS tatt kontroll med 16 landsbyer i området.
– De ber om hjelp, sier Berwari.
Han vil derfor at muslimene i Trondheim tar avstand fra IS på grunn av det som skjer.
– Først når de tar avstand fra handlingene til IS kan vi gå i dialog med dem, sier han.
- Må vise avsky
Han viser til at det i Tyskland har vært konfrontasjoner mellom kurdere og miljøene i moskeene.
– Vi vil prøve å finne aktuelle personer å inngå i en dialog med, slik at vi kan hindre at det skjer uønskede situasjoner mellom kurdere og muslimer her i Trondheim og Norge, sier Berwari.
Så lenge situasjonen forverres i Midtøsten, er det naturlig å forvente at kurdere her blir sinte.
– Derfor må muslimer her vise avsky mot det som skjer, for da kan vi få til et samarbeid. Vi klager på stillheten fra de organiserte muslimske samfunnene i Trondheim. De ser på de samme nyhetene som oss, og de vet hva som skjer, men de reagerer ikke. Det er trist for oss, sier Berwari.
Han viser til at kurderne i Trondheim reagerte på det som skjedde i Gaza.
– Men vi ser også at muslimene ikke reagerer på samme måte som oss. Det er trist for oss. Vi forventer mer av dem, mer toleranse og menneskelighet. De trenger ikke å forsvare kurdere, men sin egen religion som er i fare.
Han mener de siste dagers angrep i Syria kan påvirke over 50 millioner kurderes syn på islam, hvis ikke de islamske miljøene reagerer på en riktig måte.