Fugler med relativt stor hjerne tar de smarteste valgene for å unngå å kollidere med biler, viser en ny omfattende undersøkelse av fluktatferden til over 3700 individ av 11 ulike fuglearter i Norge.

– Kollisjon mellom bil og fugl er et stort problem og mange millioner fugl blir drept årlig i trafikken. Noen arter er imidlertid mer utsatt for å kollidere med biler enn andre, men vi vet ganske lite om hvilke faktorer som påvirker dette, sier førsteamanuensis Magne Husby ved Høgskolen i Nord-Trøndelag som sammen med forsker Arild Husby ved Senter for Biodiversitet Dynamikk, NTNU, har undersøkt dette nærmere.

Millioner dør i trafikken

Mange fuglearter oppholder seg i veikanten for å søke etter mat (furasjere), og er derfor utsatt for å kollidere med biler som kommer i stor hastighet.

– Dette er noe vi alle kan observere omtrent hver dag, og døde fugler i og ved veien vitner om at ikke alle fugler kommer fra møtet med en bil med livet i behold, sier Husby.

Undersøkelser viser at det dør mange titalls millioner fugler i trafikken hvert år, både i Europa og i USA. I Sverige er det for eksempel estimert at 8,5 millioner dør hvert år og liknende studier i Danmark oppgir 1,1 millioner, mens det i Norge ikke finnes tilsvarende undersøkelser. Arter som gråspurv, pilfink, svarttrost, låvesvale og bokfink ble oftest funnet død langs veikanten i de danske og svenske undersøkelsene.

Hjernestørrelse teller

- Flere studier har vist at fuglearter med en stor relativ hjernestørrelse, er mer innovative og har lettere for å etablere seg når de har blitt introdusert til nye områder. Det vi var interessert i, var blant annet å se om forskjeller i relativ hjernestørrelse mellom arter også påvirker fluktatferden i forhold til biltrafikk, sier Husby.

Når en fugl som sitter i veikanten skremmes opp av møtende bil, har den to valg for å unngå kollisjon. Den kan enten flykte rett vekk fra veibanen og komme seg i sikkerhet, eller den kan fly over veien før den flyr vekk. Om de krysser veien bruker de mer tid i veibanen og sannsynligheten for å kollidere med en bil er derfor høyere sammenlignet med de artene som flyr vekk fra veibanen.

Kråkefuglene smartest

De artene som flyktet mot høyre eller venstre omtrent like ofte, det vil si om de flyr vekk fra eller krysser veien mer eller mindre tilfeldig, var de artene som hadde en liten relativ hjernestørrelse. I motsetning til dette så fløy arter med en stor relativ hjernestørrelse vekk fra veibanen mye oftere enn de krysset, for noen i nesten 80 prosent av tilfellene. Det var ikke uventet kråkefuglene (kaie, skjære, kråke) som fløy vekk fra veibanen mest. Disse artene har en stor hjerne i forhold til kroppsvekten, og er sammen med papegøyer regnet for å være de mest intelligente fuglene i verden.

- Det er interessant at vi finner en så sterk sammenheng mellom relativ hjernestørrelse og fluktatferd hos fugler. Samtidig er det klart at hjernestørrelse ikke forklarer all variasjon i fluktatferd. For det første så har vi sett på dette kun hos de arter som vi finner langs veien. Det er selvsagt andre fuglearter man sjelden eller aldri ser langs veikanten og vi vet ikke hvordan disse vil reagere på biltrafikk. I tillegg fant vi også at forskjeller i vegetasjonen på sidene av veien, og bilens fart hadde betydning for fuglenes valg av fluktretning sier Husby.

Det var ikke uventet kråkefuglene (kaie, skjære, kråke) som fløy vekk fra veibanen mest. Foto: Leif Arne Holme