Det er langt fra noe krisebudsjett rådmann Stein A. Ytterdahl har lagt frem.

Trondheim kommune er i det store og hele en veldrevet bedrift, med god kontroll på økonomien. Det er en kommune som ligger langt oppe på statistikkene over en rekke sentrale tjenestetilbud til befolkningen. Et bredt politisk flertall har vært enig om å satse på barnehager, sykehjem og skole, unge og gamle.

I en kommune med sterk befolkningsvekst er det et dilemma at nødvendige investeringer i nye anlegg har ført til en sterk gjeldsøkning. Til neste år øker investeringene med tre milliarder kroner som i stor grad er lånefinansiert. I løpet av året vil utgiftene til å dekke renter og avdrag passere en milliard kroner i året. Dette bekymrer politikerne i økende grad. Det gjelder ikke bare opposisjonen, men også de rødgrønne. Ordføreren sier at hun nå vil lete med lys og lykte for å finne investeringer det er mulig å utsette. Ny skole øst for byen og en ny barnehage som ikke er plassert, ligger allerede an til å bli utsatt.

Det som smerter mest for lederen i det som er blitt kalt de rødgrønnes utstillingsvindu, er at hun trolig må gi opp målet om flere barnehageopptak i året. Barnehagepolitikken er de rødgrønnes lysende symbolsak fremfor noen. Trondheim kommune hadde forberedt seg på å tilby plass i barnehage til de som er født frem til desember året før. På grunn av forslagene i Solberg-regjeringens statsbudsjett, må det målet trolig avlyses.

Ut fra rådmannens budsjettforslag kan Trondheim kommune tilby hundre barnehageplasser færre enn de rødgrønne ønsker. Men likevel ligger kommunen 330 plasser over det som det lovpålagte tilbudet tilsier. Det blir neppe noen dramatisk barnehagekø i Trondheim. Fortsatt står omlag 200 plasser ledig, og det fødes nå noe færre barn enn prognosene tilsier.

Den blå regjeringens statsbudsjett gjør det vanskeligere for Rita Ottervik å føre rødgrønn politikk på flere områder. En skattesvikt på 55-60 millioner kroner for inneværende år blir ikke kompensert for. Kommunen ser seg ikke råd til å gjennomføre en styrking av lærertettheten på mellomtrinnet i grunnskolen. Ordføreren håper at Venstre og Kristelig Folkeparti skal klare å løfte bevilgningene både til skole og barnehage når de starter forhandlingene om statsbudsjettet med regjeringen.

Byens rektorer må tilsammen spare 17 millioner kroner neste år. Det kan bli svært tøft. Regjeringens vedtak om å lovfeste retten til gratis brukerstyrt personlig assistent (BPA) koster kommunen 10 millioner kroner ekstra, uten hjelp fra staten. Summen vil øke til 80 millioner i 2017, sier Ottervik, som understreker at lovpålagt BPA er et bra tiltak. Men dyrt.

Barnefamilier reagerer på at rådmannen vil øke deres utgifter til barnehage, SFO og kulturskole. Men midt oppe i dette står de gode nyhetene i kø på rådmannens budsjettforslag: Det skal investeres for tre milliarder kroner i nye skoler, nye barnehager, nye syke- og omsorgsplasser. Det skal brukes mer på barnevernstiltak i hjemmet, på hjemmebaserte tjenester, på tilbud til funksjonshemmede, og skolehelsetjenesten får en lenge tiltrengt styrking.

Kultur- og idrettsliv slipper unna store nedskjæringer. Tvertimot satses det sterkt på festival- og arrangementsstøtte, på utbvygging av kunstgressbaner, idrettshaller og på skianlegget i Granåsen frem mot håndball-EM og kampen for å få VM på ski i 2021. Kommunen forbereder seg også på at eldreboomen om ti års tid for alvor vil utfordre de kommunale tjenestene. Her skryter de rødgrønne gjerne av at Trondheim har bygd halvparten av alle sykehjemsplasser som er etablert under Stoltenbergs regjeringer.

Nå kjenner ordføreren og hennes allianse av sentrum-rødgrønne på savnet av en rødgrønn regjering som ikke «kutter i skatter og gir til de rike», slik omkvedet lyder. Politikken sentralt og i kommunen kunne lettere samordnes, fordi de hadde de samme prioriteringene. Nå er forskjellene mellom det sentrale og det lokale større. Men tross alt skal det brukes 13 milliarder kroner på et vidt spekter av tjenester og tilbud til kommunens befolkning i året som kommer.

Det er penger, det også.