– Det er fortsatt en sterk machokultur og mannsvelde i Latin-Amerika. Dette henger blant annet sammen med tiden med koloni og diktatur. Dessuten har posisjonen til katolske kirken gitt ekstra utfordringer for kvinners rolle i Latin-Amerika, sier forfatter Torhild Skard til Aftenbladet.
Ifølge tall fra FN er 69 prosent av latin-amerikanske kvinner blitt fysisk mishandlet av deres menn. 47 prosent har blitt ofre for seksuell vold minst en gang i livet. Kvinner tjener også fortsatt 17 prosent mindre enn deres mannlige kollegaer.
Endringer i emning
Det er imidlertid ting som tyder på at endringer er på gang. Gjennom de siste 20 årene har nemlig 70 millioner kvinner i Latin-Amerika blitt en del av arbeidsmarkedet, og har bidratt til å redusere fattigdommen med 70 prosent. Og de har for alvor inntatt de høyeste politiske vervene.
– Latin-Amerika var tidlig ute med aktive kvinnebevegelser. Disse stod sterkt allerede i mellomkrigstiden. De var også tidlig ute med å innføre kjønnskvotering til politiske verv. Det er nok noe av forklaringen på det vi ser nå, sier Skard.
Den 77 år gamle feministen, tidligere SV-politikeren og Nupi-forskeren lanserte i høst den engelske versjonen av hennes bok «Maktens kvinner». Verdens kvinnelige presidenter og statsministre 1960-2010». Blant kvinnelige statsledere fant hun langt flere «latinos» enn hun hadde forventet.
Kjønnskvotering
For øyeblikket er Cristina Fernandez de Kirchner president i Argentina, Michelle Bachelet i Chile, mens Dilma Rousseff kan bli gjenvalgt som president i Brasil. Inntil nylig var også Laura Chinchilla president i Costa Rica, og gjorde Latin-Amerika historisk – med fire kvinner på topp på samme tid. Siden Juan Peróns tredje kone arvet makten i Argentina fra sin avdøde mann i 1974 har det vært ni kvinnelige presidenter i Latin-Amerika.
– Flere av dem kom til makten som stedsfortredere for sine menn som døde eller ble syke. Andre er foreslått av sine mannlige forgjengere, som Dilma i Brasil ble foreslått av Lula. Du trenger sterke menn i ryggen for å gå til topps i mannsdominerte systemer, sier Skard.
En viktig forklaring er at det i alle 16 landene i Latin-Amerika er innført kjønnskvotering. Det har ført til at én av tre lovgivere er kvinner – bare Skandinavia har høyere kvinneandel.
Hillary kan bli Kirchner-kopi
Skard er ikke i tvil om hvem av de ni kvinnelige presidentene som har betydd mest for likestillingen i Latin-Amerika.
– Bachelet i Chile. Allerede ved 2006-valget var kvinners posisjon en viktig del av valgkampen hennes. Det var også imponerende da hun presenterte sin første regjering med å lese opp annenhver kvinne og mann som statsråder, sier Skard.
Hun ble gjenvalgt i desember i fjor da hun slo sin konservative motstander – som også var en kvinne. Bachelet har uttalt at hun er en stor tilhenger av Hillary Clinton. Clinton har som kjent både vært førstedame for sin mann Bill (1993-2001) og senator i New York (2001-2009).
– Kirchner var også førstedame for president Néstor, i tillegg til å være senator. Hillary kan gå i hennes fotspor om hun vinner 2016-valget, sier Skard.
Nær dødt løp i Brasil
I helgen er det altså Dilma Rousseff som er neste kvinne ut, når Brasil avvikler andre runde av presidentvalget. Da er det kun henne og utfordreren Aecio Neves som det kan stemmes på. Ifølge meningsmålingene leder Rousseff så vidt det er, men mange tror landets økonomiske oppbremsing kan stanse henne. Hun har landets best organiserte parti og et velsmurt valgkampapparat i ryggen, mens sentrumspolitikeren Neves støttes av næringslivet.
– Dilma var viktig for likestillingen da hun vant i 2010 som den første kvinnen i Brasil, sier Skard.
