De ansatte på Spesialpost 4 ved Østmarka, som har spesialisert seg på angst og tvangslidelser, mener at en nedleggelse betyr at pasienter fra hele landet vil miste et godt og viktig tilbud. I tillegg frykter de at fagmiljøet som er opparbeidet gjennom mange år vil smuldre bort.

- Vi hjelper mennesker som er lammet av angst og fobier til å få et nytt og bedre liv. Og nå står vi i fare for å bli nedlagt, sier faglig leder og psykologspesialist, Svein Haseth, som uttaler seg på vegne av de ansatte på avdelingen i denne saken.

Behandlingen ved avdelingen fikk også nasjonal oppmerksomhet gjennom en reality-serien «Psyk forandring» på TV3 for et par år siden.

Les mer: Terningkast 4 til Psyk forandring

Det var professor K.G Götestam som først startet arbeidet med tvangslidelser i fagmiljøet i Trondheim, og ved Østmarka har pasientene hatt et poliklinisk tilbud (dagbehandling) siden begynnelsen av 90-tallet. For ti år siden ble avdelingen med dagens sengeposter opprettet.

Tvangslidelser og fobier

I dag har avdelingen av 13 sengeplasser og 31,5 stillinger, og i tillegg gis et poliklinisk tilbud som utgjør 4,5 stillinger. Nå har ledelsen i Divisjon psykisk helsevern foreslått at døgntilbudet for pasienter med angst og tvangslidelser avvikles, og at det polikliniske tilbudet videreføres. Poliklinikken flyttes i så fall til Nidaros DPS, og vil ta inn pasienter fra Midt-Norge - samt andre etter henvisning og kapasitet.

Les mer: Linda Østrem telte alt hun gjorde i livet

Spesialposten tar i dag imot mennesker som sliter med ulike tvangslidelser, eksempelvis frykt for å skade andre, frykt for at de er pedofile og vasketvang. Også pasienter med generell angst, ulike fobier, panikklidelse og tourettes syndrom får behandling her. De fleste pasientene har en lang sykehistorie, et lavt funksjonsnivå - og de har vært gjennom ulike behandlingsforsøk uten varig virkning.

Gode resultater

- Gjennom ti år har vi bygd opp en spesiell kompetanse som nå vil smuldre bort. Vi behandler pasienter fra hele landet, og resultatene våre er på linje med resultater fra anerkjente internasjonale studier på dette feltet, påpeker faglig leder Haseth, og viser til at en undersøkelse foretatt av psykolog Torun Grøtte, som jobber ved avdelingen. Der kom det fram at 70 prosent av pasientene som fikk behandling for tvangslidelser på døgnavdelingen oppnådde god og praktisk bedring i hverdagen.

Les mer: Ny metode hjelper tvangslidende

- Og ut i fra vår egen erfaring, er behandlingsresultatene tilsvarende gode for de andre angstlidelsene vi tilbyr behandling for.

I dag er en stor del av driften selvfinansiert, fordi posten tar imot gjestepasienter fra hele landet. Dersom døgnplassene avvikles vil dette også gå utover de dårligste pasientene fra nærområdet som mister muligheten til innleggelse på en avdeling med spesialkompetanse på angst, påpeker de ansatte på avdelingen.

De ansatte mener at St. Olavs kun vil spare to millioner på å legge ned tilbudet, fordi de uansett er forpliktet til å gi pasientene i regionen poliklinisk behandling.

- Store lidelser

Svein Haseth peker ogå på det samfunnsøkonomiske perspektivet:

- En liten besparelse i sykehusets budsjett medfører store lidelser hos pasientene, som forblir sykemeldt og ikke kommer seg ut i arbeid. Mange av de personene som blir sykemeldt i Norge i dag blir dette som følge av angstlidelser, og det er disse personene som blir hjulpet tilbake i arbeidslivet av oss, sier Haseth.

Polikliniske team som spesialiserer seg på tvangslidelser, er nå i ferd med å bygges opp i helseforetak i resten av landet. Spesialposten på Østmarka har fungert som veiledere.

- Vi er enige i at denne oppbyggingen er fornuftig, men vi ser at de dårligste pasientene ofte ikke klarer å nyttiggjøre seg poliklinisk behandling. Det er i hovedsak disse pasientene som blir henvist til oss.

Foretakstillitsvalgt i psykologforeningen på St.Olavs, Dag Stormbo, sier at dette føyer seg inn i det øvrige bildet av budsjettkutt i psykisk helsevern.

- Dersom spesialposten for tvangslidelser legges ned vil det svekke et sterkt fagmiljø, og tilbudet til pasientene blir redusert. Vi vet at det planlegges kutt i psykisk helsevern også neste år. Vekstregelen til helseminister Bent Høie har ingen effekt så lenge det ikke blir fulgt opp av Helse Midt-Norge, sier Dag Stormbo.

Les mer: Studenter får hjelp i studiehverdagen

Tilbudet spres i landet

Divisjonsdirektør i psykisk helsevern, Liv Sjøvold, sier at hun har lagt frem to alternative skisser, og at hun har innstilt på at avdelingen i sin nåværende form legges ned, og kun blir et poliklinisk tilbud.

- Den viktigste årsaken til at jeg innstiller på dette er at Helsedirektortatet og Helsedepartementet har tatt initiativ til at det skal være kompetanse på dette i alle helsregionene. Vårt døgntilbud har vært finansiert av gjestepasienter fra de andre regionene, men nå er de i ferd med å overta dette selv. Allerede i år er nedgangen i etterspørselen etter tilbudet 25 prosent, sier Liv Sjøvold.

Ifølge Sjøvold forsøkte St. Olav å ta intitiativ til at avdelingen kunne bli et tilbud med landsfunksjoner, men for at det skal skje, måtte de andre regionene være enige. De støttet ikke et slikt initiativ.

- Men dette er snakk om tildels svært alvorlig syke pasienter, er det ikke noen som trenger døgntilbud?

- Jo, det vil være flere som trenger døgntilbud, enten på poliklinikken eller på akuttavdelingen. Men selve behandlingen skal skje poliklinisk. Jeg har ikke faglig hold for å si at selve behandlingen er bedre på døgn sammenlignet med dagbehandling på poliklinikken.

- Vil ikke dette skade det sterke fagmiljøet på dette feltet?

- Jeg har ikke fått alle tilbakemeldinger fra tillitsvalgte ennå. Når de foreligger skal vi ta en endelig beslutning, trolig førstkommende mandag.

- Har denne innsparingen noe å gjøre med at St. Olavs må spare for å finansiere utbyggingen av nytt akuttbygg?

Les mer: Slik blir nye Østmarka

- Nei, dette har kommet opp allerede i år fordi vi må frigjøre lokaler i forbindelse med at det skal bygges nytt akuttbygg på Østmarka. Hvis vi ikke trengte lokalene nå, ville denne beslutningen først blitt fattet i 2015, sier Sjøvold.