STORTINGET: Det mener SVs Snorre Valen, og får støtte fra Sp og Naturvernforbundet.

– Der er noen av de store strukturelle grepene som må tas, som vi var på, men som nå er borte. Det sier seg selv at V og KrF ville fått mer igjen med å samarbeide med Ap, SV og Sp, sier Valen, finanspolitisk talsmann i SV.

Grønt skatteskifte?

Etter tre ukers harde forhandlinger, ble regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre enige om statsbudsjettet for 2015.

På en pressekonferanse i Stortinget skrøt Venstre-leder Trine Skei Grande av det hun kaller et grønt skatteskifte i statsbudsjettet. Nesten halvparten av skatteskiftet på 2,2 milliarder kroner er en «miljøavgift» på plast- og papirposer.

Ifølge Miljødirektoratet er plastposer et ubetydelig miljøproblem i Norge. Åtte av ti poser brukes til håndtering av avfall, og svært få havner i naturen. Valen mener avgiften innføres kun for å finansiere de mange påplussingene i budsjettet.

– Det de kaller et grønt skatteskifte, er i realiteten et harry-skifte der de innfører en meningsløs plastposeavgift for folk flest, og så bruker de pengene på å kutte formuesskatten i den andre enden, sier han.

Mener Ap er blitt grønnere

Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener miljøkameratene ville fått langt mer igjen for å samarbeide mot venstre.

– Det er bare å se på det alternative statsbudsjettet til Ap og Sp. Vi har en langt tyngre satsing på skog, miljøteknologi, klima og den generelle avgiftspolitikken, sier han.

– Hvis du ser på det Ap la fram, er de villige til å gå lenger. Vi tror det er et flertall på Stortinget for en mer ambisiøs miljøpolitikk, supplerer Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Venstre-nestleder Terje Brevik mener det ikke ville vært mer å hente hos de rødgrønne.

– Det de glemmer, er at alle opposisjonspartiene bruker mer penger enn det vi gjør nå. Det ville vært til skade for norsk økonomi. Når du ser på helheten, har vår budsjettavtale en langt grønnere profil enn det som ligger i Aps forslag, sier Brevik.

Kamp om grønne velgere

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU er ikke overrasket over at opposisjonen nå forsøker å danne et inntrykk at V og KrF kunne fått innfridd flere krav ved å samarbeide med dem.

– Samtidig er det viktig for regjeringspartiene og støttepartiene å understreke hvor fornøyde de er. Det gjenstår å se hvor fornøyde de egentlig er når kameralampene slås av, sier han.

Todal Jenssen tror V og KrF aldri vurderte å bryte med regjeringen, men tror budsjettforhandlingene blir vanskeligere neste år.

– Da er det lenger siden valget, og problemene vi har sett nå kan bli langt mer krevende.

Kutter CO2-rensing

I budsjettavtalen med regjeringen fikk V og KrF presset gjennom et avgiftskutt for hybridbiler. Forslaget vil senke utsalgsprisen på en ladbar Golf med 12-13000 kroner til 326 600 kroner, opplyser importøren.

Miljøkameratene fikk også skaffet mer penger til skogvern, jernbane, sykkelveier, enøk, miljøforskning og kollektivtransport, samt en laksesperre til 35 millioner kroner i Driva.

Samtidig er flere miljøposter redusert eller fjernet. Det gjelder blant annet kutt i nyinvesteringer på 40 millioner ved teknologisenter Mongstad, de rødgrønnes prestisjeprosjekt for å teste ut nye renseteknologier for CO2. Nasjonale turistveier kuttes med 30 millioner, mens partiene vil redusere kjøp av CO2-kvoter i EU med drøyt 300 millioner.

Tilfreds. Venstre-nestleder Terje Brevik tror han har større gjennomslag i miljøpolitikken hos Høyre og Frp enn hos de rødgrønne. Foto: Terje Bendiksb/NTB scanpix
Innbringer 1 milliard. SVs Snorre Valen raljerer med Frp etter at partiet godtok en platsposeavgift som langt overgår det forbrukerne vil spare på billigere bensin og diesel. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
- Vi tror det er et flertall på Stortinget for en mer ambisiøs miljøpolitikk, sier Lars Haltbrekken. Foto: Are Føli/NTB scanpix