– En skole kan være god selv om den har bare 28 elever. Vi ønsker oss flere elever, men det viktigste er at elevene har det bra.
Det sier Armina Catargiu, rektor ved Nidelven skole. Hun presenterer seg som Trondheims yngste rektor ved Trondheims minste skole.
Da elevtellingen ble foretatt i høst, hadde de 28 elever. Da skolen startet opp etter juleferien, var det med 31 elever. Men gjennom årenes løp fra tidlig 1990-tall til nå har det vært både 19 og 60 elever ved skolen som drives av Adventkirken.
Mer frihet, men ikke for de små
Minstegrense
I dag må privatskoler vise til et elevtall på minst 15 for å bli godkjent. Nå ønsker regjeringen å doble antallet. Det kommer frem av forslaget til ny friskolelov som er ute på høring. Bakgrunnen er at mange privatskoler er blitt etablert de siste årene som en erstatning for små kommunale grendeskoler som er blitt lagt ned.
Det mener departementet er uheldig, fordi det fører til «en videreføring av en skolestruktur som er unødig kostbar med små og sårbare skolefaglige miljøer», heter det i høringsnotatet.
Departementet foreslår at en friskole som tre år på rad har et lavere elevtall enn 30, mister godkjenningen, samtidig som nye skoler må sannsynliggjøre et elevtall på minst 30.
God lærertetthet
Ved privatskolen like ved Nidelven ønsker de ikke et slikt rigid krav. De driver en liten tredelt skole med aldersblanding og høy lærertetthet. Her blir alle sett, og elevene får venner på tvers av alder.
– Det er så fint å se når en elev i tiende lærer en i første fotballtriks, sier rektor, som nesten hver måned får henvendelser fra elever som vurderer skolen.
– Det kan være elever som ikke finner seg til rette eller føler de blir oversett på andre skoler, og ønsker et annet tilbud. Vi er åpen for alle, og vi har både kristne, muslimer og elever som ikke vet hva de tror på, forteller Catargiu. Hun tror det er viktig at det også i Trondheim finnes mindre skoler som et supplement til den offentlige skolen.
– Vi jobber nå mye med rekrutteringen, og jeg tror vi vil klare et elevkrav på 30 elever. Men det vil bli en tøffere situasjon hvis dette blir innført, sier Catargiu.
Styreleder Nina Myrdal påpeker at mange offentlige skoler har under 30 elever, og at det derfor ikke bør være noe i veien for at privatskoler har få elever.
– Hvis det innføres en elevgrense på 30 elever, vil det bli veldig vanskelig å starte nye privatskoler, sier Myrdal.
Elev Malin stortrives på Nidelven:
– Det beste er at lærerne har tid til elevene. Vi slipper å vente på å få hjelp, sier hun.
Mener forslaget rammer distriktet
Styreleder i Skaugdalen Montessoriskole mener forslaget rammer privatskoler i distriktet.
– Dette vil si det samme som at en setter en stopper for mange privatskoler i utkant-Norge. Vi som bor i grisgrendte strøk får ikke de samme rettigheter som andre til å etablere privatskole, sier Olav Jostein Berget, styreleder ved Skaugdalen Montessoriskole.
Da Rissa kommune la ned grendeskolen mobiliserte foreldre og etablerte en Montessoriskole i skolelokalene.
– Vi er 16 elever i dag. Det er langt opp til 30, sier Berget, som innser at det blir vanskelig å nå et så høyt elevtall.
Overrasket
– Jeg trodde en høyreregjering var for etablering av privatskoler, og derfor hadde jeg forventet en liberalisering av lovverket. Med dette forslaget går de stikk i strid med sin egen politikk. Det overrasker meg, sier Berget som reagerer på at skoler som allerede er etablert, nå står i fare for å måtte legge ned.
– Motivet for dette forslaget må være å begrense antallet privatskoler. Det er lite vitenskapelige begrunnelser for at det er fordelaktig med store skoler fremfor små skoler, mener Morten Haugen, styreleder for Løkken og Meldal Montessoriskoler.
Ved ungdomsskolen er de i dag under 30 elever, men Haugen vet det vil komme større kull i årene fremover. Han mener derfor de vil klare seg, men han tror det kan være tøft for en del privatskoler å nå et elevtall på 30.
Internasjonal skole
–Med dette forslaget så hadde ikke vi lyktes med å etablere den aller føste internasjonale skolen i Nord-Trøndelag, sier Vidar Lykkås, rektor ved Fagerhaug International School på Skatval.
De startet med ni elever høsten 2013, og har nå økt til 20 elever. Fra neste høst regner Lykkås med at elevtallet vil nærme seg 35. Den engelskspråklige skolen holder til på et oppvekstsenter hvor det også er en kristen skole med over 90 elever. Han ser ikke poenget med en elevtallsgrense for å starte privatskole.
– Jeg skjønner ikke hva som gjør en skole for 30 elever så mye bedre enn en skole med 29 elever. Min personlige mening er at en heller bør gå i rette med de som etablerer profittdrevne skoler fremfor å lage en lov som gjør det vanskelig for en type skole som vår, sier Lykkås.
Regjeringen vil ha profilskoler
Regjeringen vil at flere skal få mulighet til å starte privatskole.
I dag må private skoler drive på såkalt særskilt grunnlag eller formål for å ha rett til statstilskudd. De fleste privatskolene i dag er derfor enten religiøse, de driver med anerkjente pedagogiske retninger (Montessoriskoler og Steinerskoler) eller det er internasjonale skoler.
– Den nye loven åpner for et større mangfold av friskoler, slik at flere gode krefter kan bidra til innovasjon og utvikling av skolesektoren, skrev regjeringen i forbindelse med at forslag til ny friskolelov ble lagt frem i høst.
Idrett og språk
Regjeringens forslag er at det skal åpnes for private videregående yrkesfagskoler og profilskoler.
– For å kunne kalles en profilskole må skolen ha spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, eventuelt pedagogikk. En profilskole skal representere noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler eller godkjente friskoler, skriver departementet.
– Vi mener vi har funnet en god balanse mellom et regelverk som åpner for noen flere friskoler enn i dag, men som er enda klarere på at offentlig støtte til private skoler skal komme elevene til gode, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da høringsforslaget ble lagt frem.
Høringsfrist for den nye friskoleloven er 15. januar.
Rammer distriktet
Styreleder i Skaugdalen Montessoriskole mener forslaget rammer privatskoler i distriktet.
–Dette vil si det samme som at en setter en stopper for mange privatskoler i utkant-Norge. Vi som bor i grisgrendte strøk får ikke de samme rettigheter som andre til å etablere privatskole, sier Olav Jostein Berget, styreleder ved Skaugdalen Montessoriskole.
Da Rissa kommune la ned grendeskolen mobiliserte foreldre og etablerte en Montessoriskole i skolelokalene.
–Vi er 16 elever i dag. Det er langt opp til 30, sier Berget, som innser at det blir vanskelig å nå et så høyt elevtall.
Overrasket
– Jeg trodde en høyreregjering var for etablering av privatskoler, og derfor hadde jeg forventet en liberalisering av lovverket. Med dette forslaget går de stikk i strid med sin egen politikk. Det overrasker meg, sier Berget som reagerer på at skoler som allerede er etablert, nå står i fare for å måtte legge ned.
– Motivet for dette forslaget må være å begrense antallet privatskoler. Det er lite vitenskapelige begrunnelser for at det er fordelaktig med store skoler fremfor små skoler, mener Morten Haugen, styreleder for Løkken og Meldal Montessoriskoler.
Ved ungdomsskolen er de i dag under 30 elever, men Haugen vet det vil komme større kull i årene fremover. Han mener derfor de vil klare seg, men han tror det kan være tøft for en del privatskoler å nå et elevtall på 30.
Internasjonal skole
– Med dette forslaget så hadde ikke vi lyktes med å etablere den aller føste internasjonale skolen i Nord-Trøndelag, sier Vidar Lykkås, rektor ved Fagerhaug International School på Skatval.
De startet med ni elever høsten 2013, og har nå økt til 20 elever. Fra neste høst regner Lykkås med at elevtallet vil nærme seg 35. Den engelskspråklige skolen holder til på et oppvekstsenter hvor det også er en kristen skole med over 90 elever. Han ser ikke poenget med en elevtallsgrense for å starte privatskole.
– Jeg skjønner ikke hva som gjør en skole for 30 elever så mye bedre enn en skole med 29 elever. Min personlige mening er at en heller bør gå i rette med de som etablerer profittdrevne skoler fremfor å lage en lov som gjør det vanskelig for en type skole som vår, sier Lykkås.