Mandag ettermiddag svarte helseminister Bent Høie (H) Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite på spørsmålene han fikk for en uke siden om sin rolle i den betente sykkehusstriden i Møre og Romsdal.
Medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Per Olaf Lundteigen, har følgende kommentar til brevet: – Dette er ordkunst av høyeste klasse. Dette er formulert slik at du verken lyver eller skriver hele sannheten. Han skriver at helseforetakene har full frihet, men hører de ikke etter, så er det rett ut. Når du står overfor slike prinsipper, må du være praktiker, sier Lundteigen (Sp) overfor Adresseavisen, før han legger til:
– Parodi på demokrati
– Hvis ikke komiteen vil ha åpen høring i kontrollkomiteen etter dette arrogante ordkløveriet, så blir jeg svært overrasket. Dette er bare en parodi på et demokrati. Du kan ikke holde på slik. Folk i Møre og Romsdal har skjønt dette, sier Lundteigen, som tirsdag ettermiddag vil møte resten av kontrollkomiteen og bestemme om saken skal opp til åpen høring eller ei.
Leder av ordfører- og rådmannskollegiet for Nordmøre, Ingunn Golmen, er enig med Lundteigen: – Vi har fortsatt mange ubesvarte spørsmål etter dette brevet. Denne saken kan ikke avsluttes her. Det er umulig å få ro i denne saken uten en åpen høring, der flere fritas for taushetsplikten.
Foretrakk Molde
Høie forsvarer i sitt brev til kontrollkomiteen at han sa at han foretrakk sykehustomten på Hjelset i Molde overfor daværende styreleder i Helse Midt-Norge, Marthe Styve Holte. Høie skriver i sitt brev at merknadene til foretaksloven åpner for en slik kontakt og at signaler utenom formelle foretaksmøter ikke er bindende verken for ledelsen eller styremedlemmene i helseforetakene.
– Både statsråden og styrets medlemmer er vel kjent med at eierstyring kun kan skje i foretaksmøte. Dette er en grunnleggende forutsetning for all kontakt mellom departementet og de regionale helseforetakene og kontakten mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene, skriver Høie. Han konkluderer med at det derfor «ikke er i strid med helseforetaksloven § 16 når departementet eller en statsråd gir uttrykk for foreløpige preferanser i en sak, for eksempel slik dette ble gjort på oppfordring fra styreleder i forbindelse med vedtaket om lokalisering av sykehus i Nordmøre og Romsdal».
Tar ikke selvkritikk
I svarbrevet kommer det også fram at helseministeren ikke tar selvkritikk for verken sin egen eller departementets rolle i forbindelse med avgangene til tid-ligere administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal, Astrid Eidsvik, eller tidligere styreleder i Helse Midt-Norge, Marthe Styve Holte.
Han ga derimot klart uttrykk for sitt syn på saken om sparkingen av adm. dir. i Helse Midt-Norge, Trond M. Andersen, skriver han: –Jeg ga styreleder en tidsfrist for å starte en prosess for å finne en løsning med Andersen. (...) Det var imidlertid tydelig fra første samtale at vi var grunnleggende uenige om både situasjonsbeskrivelse, alvoret i situasjonen og hva som var nødvendig for å komme videre. Styrelederen valgte da å trekke seg, skriver Høie.
Har full tilitt
Samtidig varsler han at prosessen vil få etterspill, og kommer indirekte med kritikk av hvordan styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge har operert med mange lukkede møter.
Helseministeren skriver at han «på bakgrunn av debatten og påstander som er kommet fram i forbindelse med disse spørsmålene, ser at det i foretakssystemet og i det offentlige rom kan være skapt usikkerhet om forståelsen av enkelte bestemmelser i helseforetaksloven og praktiseringen av disse. Det gjelder både hva som er legitim kontakt og styring mellom de ulike nivåene og reglene for åpenhet i styremøtene». Høie skriver at han vil ta opp dette med de regionale helsefortakene samlet.
Adresseavisen var før helga flere ganger i kontakt med Bent Høie, som understrekte at han har tillit til styret i Helse Midt-Norge. Styreleder i Helse Midt-Norge, Ola H. Strand, bekreftet også at han sin fulle tillit til styreleder i Helse Møre og Romsdal, Stein Kinserdal, som sa før jul at han ville vurdere om han hadde nødvendig tilitt til å fortsette.