Norske og danske forskere har startet et samarbeid for å få mer kunnskap om kosthold og helse til mennesker som levde i hundreårene etter at Trondheim ble grunnlagt i 997.
Arkeologene har funnet flere hundre skjeletter i bygrunnen i Trondheim. Det er cirka 190 av disse forskerne skal kikke i tennene. Både arvestoff og tannstein skal analyseres.
Tennene er nemlig en god kilde til kunnskap om mennesker i tidligere tider. Matrester og bakterier er avsatt som et hardt belegg på tennene. Dette ble bevart etter at personene døde, som et slags historisk fotavtrykk som forskere kan studere i dag.
Mange spørsmål
Ved NTNU Vitenskapsmuseet oppbevares en stor samling skjeletter fra omkring år 1000 til 1700-tallet.
– DNA-analyser av tenner og studier av belegg på tenner fra skjeletter i samlingen er blitt mulig på grunn av den formidable utviklingen i analysetknikk. De arkeologiske samlingene i Trondheim er svært godt dokumentert, og velegnet for slike undersøkelser, sier professor Hans K. Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Forskerne håper på mange spennende svar.
– De genetiske analysene kan blant annet fortelle oss noe om innbyggernes opphav, samkvemmet med andre land og regioner samt hvordan befolkningen har endret seg genetisk opp gjennom tidene. Analysene viser oss også hvilke sykdommer folk ble rammet av, og om de var spesielt disponert for noen av dem, sier Stenøien.
Kosthold i middelalderen står også på forskernes meny.
– Vi ønsker mer kunnskap om hva folk i ulike samfunnslag spiste og drakk i forskjellige perioder av historien. Studier av mikroorganismer og bakterier i belegg og tannstein kan fortelle oss mer om dette, sier Stenøien.
Mann fra urtiden
Tennene skal undersøkes av eksperter ved Statens naturhistoriske museum i København. Anna Fotakis leter etter proteiner og andre forbindelser på tenner fra arkeologiske funn. Nå skal hun gi seg i kast med det spennende materialet fra Trondheim.
Ikke tannpuss
– Tennene gir oss et bilde av folks livsstil til ulike tider. I middelalderen pusset ikke folk tennene sine, og det var ikke tannleger som fjernet tannstein. Matrester og mikrober festet seg til tennene og dannet avsetninger som vi kan studere flere hundre år senere. Denne typen undersøkelser gir oss kunnskap som man ikke får fra studie av beinrester og skjeletter, sier Fotakis.
Unikt prosjekt
For NTNU Vitenskapsmuseet er prosjektet unikt.
– Museets materiale er en gullgruve for denne typen undersøkelser. Nye analysemetoder gjør at vi kan få kunnskap som vi ikke kunne drømme om for noen år tilbake, sier direktør Reidar Andersen.
Samarbeidet med de danske forskerne markerer starten på en ny stor satsing fra museets side.
– Våre biologer og arkeologer vil samarbeide med de beste fagmiljøene i verden. De danske forskerne representerer det beste internasjonale miljøet på sine fagfelt. Ved å koble naturhistorisk og kulturhistorisk forskning i Trondheim og København, skal vi fortelle en fascinerende historie om de gamle trondhjemmere, sier Andersen.
Samlingene
Selv om museets skjelettsamling er en av de best dokumenterte i Europa, har den for en stor del fått ligge ubrukt av forskerne.
– Vi vet lite om kosthold, helse og levekår ellers i Trondheim i middelalderen, sier professor Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Ut fra blant annet funnstedet for skjelettene i byen, kan arkeologene si en god del om hvor personene sto på rangstigen.
– Denne dokumentasjonen gjør at vi kan knytte ny kunnskap om for eksempel helse og kosthold sammen med det vi allerede vet om sosiale og økonomiske forhold. Slik kan vi få et bedre bilde av levekårene i byen i middelalderen, sier Christophersen.
