– I begynnelsen av krigen vil jeg si beslag i Norge hadde en avgjørende rolle, sier fysikkprofessor Peter Berg ved NTNU.
– For å kunne knekke kodene måtte de allierte ha tilgang på nye deler av de tyske kodemaskinene og nye dokumenter, for eksempel krypteringsinnstillingene. I starten av krigen, i 1940 og 1941, skjedde de fleste av disse beslagene fra tyske skip i norske farvann.
Beslagene var ikke nødvendigvis gjort om bord i normale krigsskip, noen var fra skip som så ut som fiskebåter og andre fra tyske værskip som benyttet Enigma-maskiner i sin kommunikasjon.
– Men det var ikke enkelt å komme over utstyret. Tyskerne var instruert til å kvitte seg med kodemaskiner og Enigma-dokumenter når de kom opp i krisesituasjoner.
Betydningen av beslag fra Norge avtok etterhvert som de allierte klarte å avsløre mer og mer av nazistenes kommunikasjonskoder.
Kappløp om koder
Berg forteller at knekkingen av Enigma-maskinenes koder ikke var noe man gjorde én gang for alle.
– Det holdt ikke med én maskin og noen meldinger. Tyskerne endret hele tiden teknologien. Derfor måtte man ha kontinuerlig tilgang på nye maskiner og dokumenter.
Hver våpengren hadde sine egne systemer. Første gang koder fra en Enigma-maskin ble knekket var i 1932 av polakkene. Det gikk måneder mellom at tyskerne skiftet innstillingen på maskinene.
Men da krigen nærmet seg, ble innstillingene skiftet langt hyppigere. Dette gjorde dekrypteringen umulig med hjelpemidlene man hadde.
De nye versjonene av maskinene åpnet for 159 millioner, millioner, millioner kombinasjoner. Altfor mange å prøve ut på den korte tiden før en maskinen ble stilt om. Før landet ble invadert, formidlet polakkene sin kunnskap om Enigma til britene.
Hjerner på bygda
Britenes superhemmelige prosjekt for å knekke Enigma-kodene foregikk i Bletchley Park, på landsbygda i Buckinghamshire, nordvest for London. Ifølge Berg var arbeidet langt mer en laginnsats enn filmen Imitation Game gir inntrykk av.
– Alan Turing foreslo konseptet som ble valgt. Dekrypteringsmaskinen, The Bombe, ser ut som en datamaskin, men er egentlig en diger elektromekanisk maskin bygd som en hel haug med kodemaskiner. For å kryptere en melding trengs bare en liten og ganske enkel maskin. Når du skal knekke dem må noe langt mer avansert til.
– Tyskernes bommert var å gjenta det samme ordet i meldingene som ble sendt ut fra en værstasjon hver dag klokken 09. Etter å ha funnet denne nøkkelen, ble antall kombinasjonsmuligheter dramatisk redusert, og man klarte å dekryptere hele meldingen. Betydningen av de beslaglagte Enigma-maskinene og meldinger fra Norge avtok.
Forvirret Hitler
For å dekke over at de hadde knekket nazistenes kodesystemer, lot britene som om de hadde et nett av britiske spioner bak tyske linjer.
Etter at man avslørte kommunikasjonen, reduserte det effektiviteten til nazistenes ubåter i Atlanterhavet og det hjalp Montgomery til å seire over Rommels hær i Nord-Afrika.
Et stort steg ble tatt da britene klarte å avsløre kodene som ble benyttet i kommunikasjonen mellom Hitlers bunker i Berlin og generalene i felten. På dette tidspunkt hadde tyskerne tatt i bruk en mer avansert kodemaskin, Lorenz SZ40/42. For å knekke disse kodene hadde britene utviklet Colossus, verdens første halvprogrammerbare elektroniske datamaskin. Dette ga de allierte detaljert innsikt i tyskernes forsvarsverker, og mulighet til å lure Hitler til å dirigere styrker vekk fra landingsstrendene under D-dagen.
Storbritannia ønsket å holde på sine militære hemmeligheter. Kodeknekkernes store krigsinnsats ble holdt skjult helt frem til 1970. Deler av informasjonen ble frigitt så sent som i 2000.
Enigma-jakten på norskekysten
15. april 1940 klarte to britiske destroyere å tvinge den tyske ubåten U-49 til overflaten i Vågsfjord. Men ubåtmannskapet klarte å kaste viktige kodebøker på sjøen før de ble tatt til fange.
Elleve dager senere klarte imidlertid britene å beslaglegge Enigma-dokumenter fra den tyske tråleren «Polares» utenfor Åndalsnes.
Tråleren hadde en skjult kanon på dekk og to torpedorør i baugen. Mannskapet kastet to vesker med kodebøker på sjøen, men den ene fløt. En britisk soldat stupte uti og klarte å redde den.
Gjennombrudd
Materialet viste seg å være uvurderlig for kryptografene i Bletchley Park. Dette var første gang de hadde klart å knekke den tyske flåtens koder.
Alle meldinger i tiden 22.-27. april i 1940 ble tydet - riktig nok for sent til å ha noen operasjonell nytte.
Men funnene fra «Polares» gjorde at Alan Turing skjønte hvordan flåtens indikatorsystem for Enigma virket.
Fangst i Lofoten
4. mars 1941 fikk britene nok et gjennombrudd da en ekspedisjonsstyrke med fire destroyere og to troppeskip angrep i Lofoten. Soldater fra Kompani Linge deltok i Operasjon Claymore, eller Svolværraidet, Lofotraidet på norsk. Styrkene sprengte oljeanlegg, fiskefabrikker, tyske skip og bortførte NS-folk.
Men operasjonen hadde også et topphemmelig oppdrag, å få tak i Enigma-maskiner som kunne være om bord på tyske trålere.
Destroyeren «Somali» fikk stoppet tråleren «Krebs» som seilte ut fra Svolvær. Ombord i båten fant de en boks med hjul tilhørende en kodemaskin, og mest verdifullt, et dokument som Turing lenge hadde etterlyst. Papirene var en viktig bit i puslespillet for å knekke tyskerens kodesystem.
Juleraidene 1941
Håpet var at Operasjon Archery mot Måløy 27. desember 1941 ville gi nye Enigma-dokumenter. Angrepet ble senere kjent som Måløy-raidet. I Ulvesund traff destroyeren «Onslow» på tre mindre skip som styrte opp i fjæra.
I skuffen til kapteinen på tråleren «Föhn» fant britene et rosa papir med Enigma-innstillinger, og i kapteinens klesskap lå tabeller som var verdifulle for kodeknekkerne. En Enigma-maskin, fem hjul og tabeller ble beslagslagt fra en annen tråler. Under raidet falt Martin Linge, kompani Linges legendariske sjef.
Et døgn tidligere hadde Operasjon Anklet startet i Lofoten. Kommandosoldater skulle landsettes på fire steder. Under operasjonen ble Enigma-dokumenter og en kodemaskin konfiskert ombord i den tyske tråleren «Geier».
Opplysningene er hentet fra boken «Enigma, the Battle for the Code» av Hugh Sebag-Montefiore. Han er tidligere advokat, journalist og forfatter. Hans familie eide Bletchley Park før eiendommen ble solgt til staten på slutten av 1930-tallet. Bletchley Park var den hemmelige basen for britenes kodeknekkere.
