– Det har vært en klar nedgang i oppdagelsesrisikoen for disse bilførerne, sier forskningsleder Rune Elvik i Transportøkonomisk institutt (TØI).

LES SIGNERT-INNLEGGET: Lystmorderne på veiene

Forskerne mener politiets kontrollaktivitet og antallet patruljer på veiene ikke holder tritt med trafikkøkningen.

– En bilist som kjører for fort hele tiden, kan statistisk kjøre i mange år uten å bli oppdaget, sier Elvik.

Mest over 70

TØI har beregnet det totale antallet kilometre bilistene kjører over fartsgrensen på norske veier. Dette er sammenholdt med antallet reaksjoner etter politikontroller og måling med fotobokser. TØI har sammenlignet periodene 2004-2006 og 2012-2013.

For bilister som kjører for fort på veier med fartsgrense 70 km/t eller mer, er oppdagelsesrisikoen redusert med over 30 prosent. På veier med fartsgrense inntil 60 km/t er utviklingen motsatt, her har risikoen for å bli oppdaget økt med 14 prosent.

– Forskjellene kan skyldes at politiet prioriterer kontroll i byer og tettsteder høyere enn på landevei, men vi har ikke undersøkt hvorfor det er forskjeller, sier Elvik.

To perioder undersøkt

Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og omfatter mer enn fartsovertredelser. For blant annet promillekjøring og manglende bruk av bilbelte er det økt oppdagelsesrisiko. Men utviklingen er altså en annen når det gjelder fart. Det var færre reaksjoner for hver kilometer kjørt over fartsgrensen i 2012-2013 enn i den første perioden forskerne undersøkte.

– Antall forelegg og anmeldelser fra politidistriktene har gått kraftig ned. Reduksjonen er omkring to tredjedeler siden tidlig på 2000-tallet. UP har kompensert for mye av reduksjonen i distriktene, men færre bilister enn før blir knepet i fotoboks-målinger. Samlet registreres det langt færre brudd på fartsgrensene nå enn før, sier Elvik.

Selv om oppdagelsesrisikoen er redusert, viser også data fra blant annet Vegvesenets målinger at andelen bilister som kjører for fort går ned.

– Dette er en trend både i Norge, Sverige og Danmark de siste ti årene. Noe av forklaringen kan være at andelen eldre bilister har økt. De kjører saktere enn yngre aldersgrupper. Det blir også tettere trafikk på veiene, og mindre mulighet til å velge den farten man vil, sier Elvik.

Kontroll er lønnsomt

De samfunnsøkonomiske følgene av trafikkulykker er store, og er beregnet til omkring 30 millioner for en dødsulykke. For en ulykke med alvorlig personskade er kostnaden for samfunnet ca. 10 millioner kroner.

TØI mener det er lønnsomt for samfunnet å øke politiets kontroller i trafikken til det tredobbelte av i dag.

– Det er godt dokumentert at mer kontroll gir færre alvorlige ulykker. Selv med en tredobling av dagens kontrollnivå er de sparte ulykkeskostnadene større enn det samfunnet må betale for å ha mer politi på veiene. Det er ikke gunstig for sikkerheten hvis oppdagelsesrisikoen fortsetter å gå ned, sier Elvik.

UP jobber mer målrettet

Utrykningspolitiet jobber mer målrettet mot bilister som tråkker for hardt på gasspedalen.

Frem til 2012 var antall kontrollerte førere et av kriteriene når Utrykningspolitiets innsats skulle måles.

– Nå måles vi mer på hvilke typer av overtredelser som blir oppdaget, og antallet reaksjoner for de forskjellige overtredelsene. Vi arbeider mer målrettet og kunnskapsbasert enn før. Volumkravet er borte, sier Per Einar Hollum, distriktsleder for Utrykningspolitiet i Midt-Norge.

På riktig sted

Patruljene prøver mest mulig å kontrollere de riktige personene på riktig sted og tid.

– Vi legger også vekt på å oppsøke ulykkesbelastede veistrekninger og steder der publikum er bekymret over trafikken, sier Hollum.

Transportøkonomisk institutt (TØI) fastslår at oppdagelsesrisikoen for bilister som kjører for fort, er redusert i soner med fartsgrense 70 km/t og og oppover. I 60-soner og lavere har oppdagelsesrisikoen økt.

– I Midt-Norge er Utrykningspolitiets aktivitet på veiene opprettholdt. Antall reaksjoner på fartsovertredelser har vært ganske stabile de siste årene. Fart er den viktigste kontrollformen vår sammen med ruskontroller. Målet vårt er ikke å knipe flest mulig i å kjøre for fort. Målet er å få ned fartsnivået fordi hastighet er en stor risikofaktor ved ulykker. Vi oppdager også en del annen kriminalitet når vi er på veiene, sier Hollum.

Trafikkavsnitt borte

Distriktslederen mener konklusjonene i TØIs undersøkelse langt på vei kan forklares med at mange politidistrikter har lagt ned trafikkavsnittene.

– Når distriktene har prioritert å legge ned trafikkavsnitt, har de ikke klart å opprettholde trafikktjenesten med de mannskapene man disponerer til operativ tjeneste. Det er mange viktige oppdrag som skal løses, sier Hollum.

– Vi ser også at det har blitt mer krevende å ha kontroller på en del nye veier med fartsgrensen 70 km/t eller mer. Hastigheten gjør at det er begrenset hvor langs veien vi kan stå med en laser uten at tryggheten til våre mannskaper svekkes. Jeg tror vi likevel oppdager de mest risikovillige sjåførene. De bryter fartsgrensene uansett, sier Hollum.