Organisasjonen Åpen folkekirke ruster til kamp om plassene i landets bispedømmeråd, dermed også til det viktige Kirkemøtet, som er kirkens storting. Organisasjonens flaggsak er homofiles rett til å gifte seg i kirken.

På den motsatte siden står en aksjon med til forveksling likt navn. Levende folkekirke står for en konservativ linje og holder fast ved at ekteskapet er en gudegitt ordning som bare gjelder forholdet mellom kvinne og mann. Nettverket er startet av og ledes av Øivind Benestad, til daglig leder av Mor-far-barn-nettverket.

Etter kirkemøtet i 2014, der forslaget om å lage en liturgi for ekteskap mellom par av samme kjønn ble nedstemt med knapp margin, var frustrasjonen stor i vide kretser både i og utenfor kirken. Ledet av den liberale presten og professoren i teologi, Sturla J. Stålsett, ble Åpen folkekirke etablert i juni i fjor. Navnet kan lett forveksles med Åpen kirkegruppe, som er en tverrkirkelig organisasjon for lesbiske og homofile.

Men Åpen folkekirke henvender seg mye videre enn kirkegruppen. Organisasjonen vil nå de som ønsker en åpen folkekirke. Plattformen er kort og baserer seg på Bibelens ord om at størst av alt er kjærligheten. Åpen folkekirke ønsker en kirke som rommer alle, som reflekterer et mangfold «med hensyn til seksuell orientering, alder, kjønn, funksjonsevne og etnisitet».

Åpen folkekirke vil ha en kirke som ikke diskriminerer og som fremmer menneskeverdet. De vil ha en folkekirke som er landsdekkende, demokratisk, som gir innflytelse til bredden av kirkens medlemmer, som har soknet som grunnenhet og som har dåpen som eneste medlemskriterium.

Den viktigste saken på valgprogrammet er at likekjønnede par skal ha rett til å gifte seg i kirken. Organisasjonen ønsker at kirkehusene skal være steder der alle som ønsker det, kan komme i glede og i sorg. De vil at kirken skal være en kritisk røst i samfunnet, og den skal være åpen for ulike former for kunst og musikk. På Kirkemøtet 2015, som onsdag ble avsluttet i Trondheim, ble det vedtatt innskjerpinger i regelverket for kirkemusikk og i hvem som kan leie kirkehuset. Ikke-kristne, som medlemmer av Humanetisk forbund, kan ikke ha seremonier i kirkerommet ut fra disse reglene. Her lever Åpen folkekirke opp til navnet sitt og ønsker en større åpenhet.

Så kan man spørre hva slags kirke det er organisasjonen ser for seg. En supertolerant kirke der døren er så høy og porten så vid at det er plass for alle, også de som ikke er de ivrigste kirkegjengerne? En kirke som statskirken, full av vasne, smått likegyldige medlemmer som bare besøker kirken ved dåp, bryllup, begravelser og til jul, men som ellers ikke bryr seg så mye?

-Det er mye engasjement blant medlemmene i Åpen folkekirke! Vi mener at alle døpte er like gode medlemmer. Vi ønsker en kirke der vanlige medlemmer, de som tilhører gjennomsnittet, med frimodighet kan ta sin plass, sier Agnes Sofie Gjeset (29). Hun topper Åpen folkekirkes valgliste i Nidaros bispedømme.

Hun sitter i det bispedømmerådet som skal skiftes ut ved høstens valg, er yngste medlem og nestleder i rådet. Som medlem av bispedømmerådet var hun med på Kirkemøtet både i fjor og i år. Etter den opphetede striden om vielse av likekjønnede par i fjor, følte hun et behov for å ha et større nettverk å diskutere med. I Åpen folkekirke har hun det miljøet hun har savnet. Hun vet at hun nå har noen likesinnede å spørre til råds.

På valglisten som Åpen folkekirke i neste uke vil levere til valgansvarlige i Nidaros, står 14 navn, med en liten overvekt av kvinner. Etter Gjeset står Trude Holm fra Stiklestad på andreplass. Hun er snart ferdig med sin andre periode i bispedømmerådet, og står også på den liberale siden i kampen om vielse av homofile. Her er folk i ulike aldre og fra ulike deler av bispedømmet. Mange har bred partipolitisk erfaring. Tidligere Trondheims-ordfører Anne Kathrine Slungård står på femteplass. Hun var en kort periode med i bispedømmerådet før hun flyttet til Oslo og gjør nå et nytt forsøk på å bli innvalgt.

Målet for Åpen folkekirke er å stille lister til valget i alle bispedømmer. Det ser organisasjonen ut til å klare, med unntak av Stavanger bispedømme. Valglistene må oppfylle en del formelle krav, og man må ha 150 underskrifter for å få godkjent listene. -Det skal vi klare å skaffe, opplyser koordinator for listen i Nidaros, Gunnar Winther. Han er styremedlem i Åpen folkekirke sentralt og har tidligere sittet i Nidaros bispedømmeråd.

Svært mange av de som står på listene rundt omkring i landet, er folk som er eller tidligere har vært medlemmer i bispedømmeråd og som har vært delegater på kirkemøter. Det er i stor grad frustrasjonen etter forrige kirkemøte der motstanderne av homofilt ekteskap vant som har bragt dem inn i Åpen folkekirke. I Oslo stiller for eksempel de profilerte, liberale kirkepolitikerne Knut Lundby og Kristin Gunleiksrud Raaum på listen. Lundby var bare én stemme fra å bli valgt til leder for kirkens «regjering» Kirkerådet, mens Raaum er nestleder i det nåværende rådet.

På den andre siden i homokampen står Levende folkekirke, vil ikke stille egne lister, med ett unntak: Bjørgvin, forutsatt at heller ikke Åpen folkekirke gjør det. Lederen for nettverket, Øivind Benestad, frykter at Åpen folkekirke vil bidra til å skape splittelse i kirken. Han og hans medarbeidere vil anbefale kandidater som står på de ordinære listene som er nominert av bispedømmets valgkomite . De vil oppfordre folk til å stemme på de som har det aksjonen mener er riktig syn på ekteskapet, nemlig de som er imot giftermål mellom likekjønnede par.

Til nå har kirkevalgene hatt svært dårlig oppslutning. Deltagelsen har ligget rundt ti prosent av de stemmeberettigede. Den lave oppslutningen kan skyldes dårlig informasjon eller dårlig interesse om kirkevalget. Valget foregår samtidig med ordinære valg, i år går det parallelt med kommune- og fylkestingsvalget. Kirkevalget har vært lite demokratisk, fordi velgerne ikke har hatt noe alternativ, og fordi man må kjenne kandidatene godt for å vite hvilke standpunkt de står for.

For velgerne, og dermed for demokratiet, er det et stort fremskritt å få klare alternativ å velge mellom. De ordinære listene der kandidatene bare representerer seg selv, er problematiske. I viktige stridssaker kan man risikere at den personen man stemte på, mener det motsatte av det man som velger står for. Med listene til Åpen folkekirke har man nå et klart valgprogram å forholde seg til.

Mange av kirkens talsmenn er oppgitt over at den brede interessen for kirken og kirkemøter til daglig mangler. Men hører folk og medier flest ordet «homo-ekteskap», fenger interessen. Etter fjorårets homovedtak i Kirkemøtet, var engasjementet stort, langt utenfor de vanlige kirkegjengernes krets. Kirken fikk et ufortjent ord på seg som generelt homofob, enda bortimot halvparten av kirkemøtet stemte for forslaget om å la par av samme kjønn gifte seg i kirken.

Årets kirkevalgkamp kan for en gangs skyld bli litt heftig, takket være listene til Åpen folkekirke. Interessen for kirkevalget vil forhåpentligvis øke. Og alle de som ikke har giddet å engasjere seg i valget, bør våkne opp. Det er ved å delta i valget de har sjansen til å påvirke det som skjer på kirkemøtene. Foreløpig står ikke vielse av likekjønnede par på listen over aktuelle saker på neste kirkemøte. Men hvis det kommer sterke krav om å ta opp sken på nytt, vil saken komme på saklisten. Det er liten tvil om at kravet vil komme hvis Åpen folkekirke får inn maneg av sine folk i bispedømmerådene.

Derfor er det viktig at alle de som har et standpunkt, enten det er for eller imot homo-ekteskap, benytter anledningen og deltar i valget.