Det finnes ingen oversikt over antallet nordmenn som reiser utenlands for eggdonasjon eller egg- og sæddonasjon. Nå prøver fagfolk i Norge å lage en oversikt som skal være ferdig i starten av mai.
- Det er umulig å holde styr på antallet. Vi er helt avhengige av at kvinnen eller paret selv opplyser om behandlingen de har fått for at vi skal klare å ha oversikt. Enkelte vegrer seg nok fordi de tror de har gjort noe ulovlig, eller fordi de ikke vil være åpne om infertilitetsproblemer, sier Liv Bente Romundstad, gynekolog og daglig leder ved fertilitetsklinikken Spiren.
I norske fødselsregistre står det ofte «ukjent far» når eksempelvis enslige kvinner har født donorbarn.
- Mørketallene vil være store
Romundstad sitter i bioreferansegruppen til Helsedirektoratet, som de siste månedene har jobbet mot utenlandske klinikker i Spania, Baltikum og Finland for å sette norske pasienter i system. Klinikkene er ikke pliktige til å opplyse om dette.
Marie (48) dro til Spania for å få egg og sæd
- For å få oversikt må klinikker i utlandet gjøre ekstraarbeid for oss. Selv etter at vi har fått tall fra mange klinikker, vil mørketallene være store, sier Romundstad.
Medicus fertilitetsklinikk i Trondheim har i samarbeid med stiftelsen Ønskebarn forsøkt å komme frem til et estimat.
- Vi regner med det årlig er 200 par som reiser utenlands for eggdonasjon. Antallet enslige kvinner som reiser for eggdonasjon er trolig det samme, mens det trolig er cirka 50 enslige kvinner som reiser for dobbeltdonasjon, sier gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus, Terje Sørdal.
- Umulig å gjennomføre eggdonasjon med slike krav
Han understreker at dette ikke er en offisiell statistikk.
I kontakt med 15–20 kvinner
Fagfolk i Norge får ikke henvise eller oppfordre pasienter til å reise utenlands for å få behandling som er ulovlig i Norge. De som får behandling i utlandet, får likevel den samme oppfølgingen under svangerskapet og den samme fødselshjelpen som andre.
Her er argumentene for og mot eggdonasjon
Overlege ved fertilitetsseksjonen på St. Olavs Hospital, Vidar Von Düring, sier at de årlig er i kontakt med rundt 15–20 enslige som har fått eggdonasjon eller dobbeltdonasjon.
- Dette er bare dem vi helt sikkert vet at har fått det. Vi er helt sikre på at det egentlig er langt, langt flere, sier Düring.
Dramatisk nedgang i adopsjoner (PLUSS)
Han sier at all tallfestning er gjetning, og at han ikke vil spekulere i hvor mange nordmenn totalt som drar utenlands.
- Jeg regner med et stort antall enslige kvinner reiser utenlands. Disse kommer ikke til oss for fertilitetsutredning på forhånd, og da vil vi aldri helt sikkert vite hvordan de er blitt gravide når de kommer til oss for undersøkelser etter at de er blitt gravide. Mange holder nok historien sin skjult, men mitt inntrykk et at åpenheten er i ferd med å bli større, sier Düring.
I Danmark er det lov å få sæddonasjon fra anonym donor. Cirka én prosent av alle barna som fødes i Danmark de siste årene, er født av enslige mødre som har fått sæd fra donor.
Finland har respondert
Fortsatt er det flere klinikker som ikke har respondert på bioreferansegruppen.
- Noen har fortsatt ikke svart på henvendelsene våre – andre vil ikke svare i det hele tatt, sier Liv Bente Romundstad.
Ifølge henne er de avhengige av gode kontakter ved de utenlandske klinikkene.
- Finland har respondert og tar jobben med å innhente opplysninger fordi vi jobber sammen og er i tett dialog fra før. Vi har ikke like tett samarbeid med kolleger ved klinikkene i Spania og Baltikum. Det er derfor grunn til å anta at det er store mørketall når vi sitter med den ferdige oversikten i starten av mai.
Oversikten som skal være ferdig i slutten av mai vil også tegne et bilde av hvordan klinikker jobber med å innhente donor, og hvilken kompensasjon donor får. Helsedirektoratet jobber også med å innhente erfaringer fra andre land om myndige donorbarn ønsker å vite om sitt opphav. De vil finne ut hvor mange som ønsker å vite hvem som er biologiske foreldre, og hvordan prosessen foregår.