Som leder av resolusjonskomiteen i Høyre sørger Hofstad Helleland for at partiet lørdag går inn for ny og innskjerpet politikk når det gjelder såkalt omvendt voldsalarm.
Forslaget er fremmet av partifelle Guro Angell Gimse i Sør-Trøndelag, som selv jobber i Konfliktrådet. Tanken er at det er voldsutøver som skal bære byrdene når besøksforbud ikke blir respektert. Når voldsutøver bærer fotlenke, vil politiet bli alarmert så snart gjerningspersonen nærmer seg offerets nærmiljø. Det blir da også lettere å forhindre nye overgrep.
Spenstig jurist
– Vårt forslag skal føre til en forskrift som legger til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm, sier Gimse og hennes partikollega Bjørn Enge – politiveteran gjennom 35 år.
Allerede i 2008 innførte den rødgrønne regjeringen muligheten for å sette fotlenke på voldsutøver eller forfølger, men det var først i 2013 at muligheten kunne tas i bruk. Ifølge Gimse er det kun to saker hvor denne adgangen er benyttet. Begge tilfellene i Sør-Trøndelag tingrett.
– En spenstig jurist i Sør-Trøndelag gikk inn for dette i høst. Det førte til en ny tilsvarende dom i år. Ellers fins det ikke tilsvarende dommer i landet. Det har vært en del praktiske utfordringer rundt bruken av det, men en ny forskrift skal sørge for bedre tilrettelegging. Dette er en måte å stoppe de notoriske forfølgerne.
Forhindre vold
– Skal dette bare brukes der det handler om alvorlig vold?– Nei, dette skal absolutt gjelde for eksempel «stalking» også. Hvis besøksforbudet brytes, så skal man få en fotlenke. Det er slett ingen forutsetning at vold er utøvd. Dette tiltaket skal forhindre framtidig vold, påpeker Angell Gimse.
–V i må utføre tiltak før man kommer på randen av drap, sier Bjørn Enge, som har 35 års fartstid i Sør-Trøndelag politidistrikt, mange av dem i Politiets Fellesforbund.
– Det er mulig å stanse de notoriske forfølgerne slik. Dette tiltaket kan også ha en god avskrekkende effekt. Faren for å få fotlenke kan få folk til å tenke seg om flere ganger før de bryter besøksforbudet, resonnerer han.
Linda H. Helleland har ledet Høyres resolusjonskomité. Av 70 innkomne forslag, valgte komiteen ut åtte saker som landsmøtet skal behandle. Ett av dem er saken om omvendt voldsalarm.
– Kjent på frykten
– Da Guro kom med forslaget, ble jeg forskrekket. Jeg trodde dette allerede var i bruk i praksis. Jeg har vært en pådriver for å få gjennom dette forslaget i komiteen. Veldig mange voldsofre og deres familier er livredde. En voldsalarm gir ikke god nok trygghet. Plutselig står han som ville banke deg og ungene i hjel på døra. Da kan det være for sent å trykke på voldsalarmen, understreker en engasjert stortingspolitiker.
For noen år tilbake opplevde hun selv å bli forfulgt.
– Jeg har kjent på frykten når noen er etter deg, forfølger deg, og du vet ikke hva han er i stand til å gjøre. Da er det godt å ha et verktøy der politiet raskt blir varslet.
– Vanskelig å beskrive
Det er flere år siden Hofstad Helleland ble utsatt for den psykiske trakasseringen, men opplevelsen sitter ennå i.
– Det er vanskelig å beskrive hvordan det oppleves. Men jeg har opplevd det, og folk som utsettes for slikt skal beskyttes bedre. Det er viktig å ikke legge alt ansvaret på voldsofferet, men på den som utøver volden. For å få vekk «stalking» kan dette være svært effektivt. Det vil bety veldig mye for den som er redd for en forfølger eller voldsutøver.
Hellelands forfølger ble tatt etter at han hadde vært hjemme hos henne og lagt igjen spor.
– Men er ikke fotlenke en vel stor inngripen i et menneskes liv?
– Dette handler om folk som har brutt besøksforbud. For ikke lenge siden hørte jeg om en gjerningsperson som kom inn gjennom vinduet der ungene sov. Så sa han til barna sine at han var på vei for å drepe moren deres, forteller Hofstad Helleland, før hun ettertrykkelig legger til:
– Fotlenka er prisen du betaler hvis du begår slike alvorlige overgrep.
