– Det er ikke de rusavhengiges skyld. Det mener Espen Arnevik, leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Tjenesten han leder har som oppgave er å bidra til å heve kvaliteten på helhetlige behandlingstjenester i hele landet.

I forrige uke deltok han på Ruskonferansen 2015 i Trondheim, i regi av St. Olavs Hospital og Rusbehandlingen i Midt-Norge.

Der presenterte han konklusjonene fra et forskningsprosjekt hvor kompetansetjenesten har kartlagt hvilke risikofaktorer som gjør at nær halvparten av pasienter i rusbehandling dropper ut før behandlingsslutt.

Dårlig kontakt med psykolog

– Av dem som dropper ut av behandling finner vi en overvekt av unge. Mange har også lav kognitiv funksjon, og de føler ikke at behandlingen er tilpasset dem. I tillegg har ikke terapeuten og pasienten lyktes med å etablere en god allianse, noe som har en betydning for motivasjonen for videre behandling, sier han.

Espen Arnevik mener manglende fremgang i behandlingen ikke skyldes pasientfaktorer.

– Behandlingen er ofte ikke tilrettelagt godt nok. Det er det forskningen viser, sier han.

Positive terapeuter

Neste spørsmål blir da: Hvilken type behandling er det som tilbys rusmisbrukere?

– Vi vet at cirka ti prosent av alle pasienter som går i terapi blir dårligere av behandlingen. Det er viktig at vi som terapeuter tidlig oppdager hvem disse er. Da har vi mulighet til å snu et negativt forløp, sier Arnevik.

Terapeuter har ofte stor tro på at behandlingen virker.

– Våre funn viser at psykologene er overoptimistiske, og de er dårlige til å forutsi negativt utfall av behandlingen, sier Espen Arnevik.

Individuelt tilpasset behandling

For å kunne finne ut om behandlingen virker, mener Espen Arnevik det er viktig med hyppige tilbakemeldinger, hvor man spør rusmisbrukeren direkte hvordan de synes behandlingen fungerer.

– Det finnes flere strukturerte tilbakemeldingsverktøy som enkelt kan tas i bruk for å finne ut om behandlingen har den effekten man ønsker. Dette er brukermedvirkning i praksis, sier han.

Arnevik mener det er en måte å redusere antallet som avbryter behandlingen.

– Å avslutte behandlingen før planlagt koster samfunnet store summer hvert år, og gir ikke pasienten ønsket effekt. Hyppig tilbakemelding er en metode som vil tilrås i de nye nasjonale retningslinjene for behandling.

Fordommer

Espen Arnevik mener dessuten det er nødvendig å tenke helt nytt med hensyn til hvordan man ser på de rusavhengige som gruppe.

– Jeg har jobbet med rusmisbrukere i mange år, og jeg opplever de som en gruppe med mange ressurser. Det er også mulig å få til store positive endringer. Det er så mange som hever en moralistisk pekefinger om alt som må være på plass før man kan få behandling.

Selv mener han det ikke nødvendigvis det er slik at man må være rusfri før man kan gå i terapi.

– Det er heller ikke slik at selv om du dropper ut en gang, kommer du ikke til å klare å slutte med rus. Det er mange som skal slutte å røyke eller slanke seg, som sprekker, før de klarer å få til en endring, minner han om.

At det er viktig å få og ta i bruk gode nasjonale retningslinjer, viser de årlige tallene over overdoser.

– De seneste årene har det vært mellom 235 og 300 overdoser hvert år, og det er de vi vet om.