Det handler om billearten phryganophilus ruficollis som tilhører en type av vedborere som kun er kjent fra to områder i Norge - Lierne og Gauldalen.
Disse larvene har aldri vært sett i Trondheim før
Det var Arne Laugsand og Stefan Olberg fra Biofokus, samt kjentmannen Ulf Eirik Hansen fra Hovin som fant larven. I løpet av tre dager fant de tre billemennene larver og pupper på fem forskjellige stokker. Disse blir biller i løpet av juni.
Vanskelig jobb
Det er en svært vanskelig jobb å finne den sjeldne billelarven, men helt som å finne nåla i høystakken var det likevel ikke for de tre fagfolkene.
Men det må en billemann til for å finne den. Ulf Eirik Hansen er en slik, og han fant larven i det samme området i 2006.
– Det er viktig å vite hvor man skal lete innenfor et område, sier Arne Laugsand og Stefan Olberg fra Biofokus. Biofokus er gitt i oppdrag av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag å kartlegge forekomster av billen som ikke har norsk navn, men som på svensk kalles rødbrystet brunbagge.
– Det kreves gammelskog der det ikke har vært drevet flatehogst før. Billen krever dessuten en liggende stokk av en viss dimensjon. Det må være gran, og den må være i et sørvendt terreng, sier Stefan Olberg.
Avhengig av sopp
Men det er flere kriterier som skal innfris før brunbaggen blir fornøyd og slår seg til på et habitat.
– Den er avhengig av at en sopp har gjort en jobb på stammen. Gråsporekjuke gjør treet passende mjukt og spiselig for larven, og er helt avgjørende for at den skal kunne leve der, forteller de tre billemennene.
Når de leter , bruker de kniv for å sjekke hardheten i veden. Det tar sin tid å lete den opp - selv for eksperter.
– Er den for hard, er det bare å glemme det. Er den passende mjuk, kan vi finne gangene til larven og selve larven ved å grave oss 2-3 centimeter ned i treet. Dessuten lukter det helt spesielt av tre som er angrepet av denne spesielle soppen. Når vi kjenner den karakteristiske lukta, vet vi at vi kan være i nærheten av noe, sier Ulf Eirik Hansen.
Sterkt truet
På den norske rødlista er phryganophilus ruficollis vurdert til sterkt truet. Det er på bakgrunn av at den har et lite utbredelsområde og areal hvor den forekommer. Dette er kombinert med at populasjonene er kraftig oppdelte, dessuten er kvaliteten på arealene som den krever, blitt redusert mye blant annet av hogst.
For å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge , er en kartlegging og en handlingsplan viktig. Billemennene gjør en stor jobb for en liten skapning.