I uhyggesnatten da magasinbygningene på Erkebispegården sto i flammer, sto Marinedetachementets gamle verks- og alarmklokke nede på Marinen ved Nidelven som en taus og skjebnetung dekorasjon i silhuett mot flammehavet. Foto: Nils H. Toldnes

Bare i løpet av de siste par tiårene, har deler av Erkebispegården og noen av byens eldste brygger blitt flammenes rov, i tillegg til mange bygninger av stor antikvarisk verdi.

Brannen i Erkebispegården sommeren 1983 var en av de største i byen på mange år og den aller verste på lange tider sett i kulturhistorisk og antikvarisk perspektiv. Den voldsomme brannen var påsatt og la både sørfløyen og østfløyen i aske, begge omkring 250 år gamle militære magasiner med et unikt og uerstattelig innhold. Mens sørfløyen bl.a. inneholdt byens og landsdelens hjemmefrontmuseum, med et stort antall gjenstander og minner fra 2. verdenskrig, fungerte østfløyen som lager og magasin for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, med en stor mengde skulpturer og bygningsstein fra middelalderen. Fra det nordøstre hjørnet i anlegget truet brannen en tid også nordfløyens steinhaller fra 1100- og 1200-tallet, men disse lyktes det å berge, slik at hele middelalderdelen av Erkebispegården sto uskadet etter brannulykken.

Få måneder senere mistet byen enda mer av sin gamle historie da tre av de eldste bryggene i Kjøpmannsgata strøk med i en brann som også antente to yngre brygger på motsatt side av elva.

Byens gamle og særegne arkitektur er siden på samme måte rasert ved flere branner. I desember 2002 gikk et halvt kvartal tapt i Nordre gate og Dronningens gate, med en trehusbebyggelse som skrev seg fra tiden umiddelbart etter bybrannen i 1841. Noen måneder etter lå en annen bygård fra samme tid i aske, Arne Kvam-gården i Olav Tryggvasons gate, mens bryggebrannen i Fjordgata natt til 17. mai 2007 er det siste av de mest alvorlige inngrep branner har gjort i byens kulturhistorie fra de senere år.

Går man noe lenger tilbake, har byen mistet verdifulle bygninger og kulturhistorie bl.a. ved brannen i Lille Stiftsgården på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate i 1967. Samme år raste en voldsom brann i bryggerekken i Kjøpmannsgata nedenfor Bakke bro, der hele raden av historiske bygninger snart var redusert til en rykende branntomt.

Lille Stiftsgården hørte til byens gamle paleer fra 1700-tallet. Av disse brant et av de aller største, Harmonien på Torvet, vinteren 1942 og tilintetgjorde både en hjørnestein i bybildet og svært verdifull historie fra det velstående byborgerskapets liv nær 200 år tidligere.

Ved museene i Trondheim har det før brannen på Ringve mandag, vært enkelte mindre branner og branntilløp, men uten tilsvarende omfang. En av de alvorligste fant sted på Trøndelag folkemuseum, der Vikastua i Oppdalstunet ble påtent og sterkt skadet i 1975.

Kirkene i byen har også i stor grad vært forskånet for brann i nyere tid, med unntak bl.a. i Ranheim kirke som brant ned etter lynnedslag i 1932 og et branntilløp i Tiller kirke for noen år siden. Lenger tilbake historien har Domkirken derimot hatt flere brannulykker, den største i 1531 da vestskipet ble lagt i ruiner, den siste store ved bybrannen i 1708.

Natt til 17. mai i 2007 er det siste av de mest alvorlige inngrep barnner har gjort i byens kulturhistorie de senere år. Foto: Kim Nygård