Det er fortsatt flere dager til skolestart. Likevel er det mange barn som leker i skolegården på Bispehaugen skole i Trondheim. Noen disser, andre hopper tau og enkelte raser rundt i full fart på sparkesykkel. Før sommeren gikk de fleste i barnehage. Nå er det skole og skolefritidsordning (SFO) som venter.

– Skolestarterne kommer fra ulike barnehager, og vi har erfart at det kan være lurt at ungene får disse dagene i slutten av sommerferien til å bli kjent med hverandre og skolen før hverdagen begynner for alvor, sier SFO-leder ved Bispehaugen, Ingeborg Johnsen.

Les også: Oskar (8) gir blaffen i griseværet

– Hei du

Mange ser ut til å ha fått flere gode venner allerede, mens andre igjen ser litt beskjedne ut der de står og observerer leken.

– Hei du, vil du sveive tauet, roper en gutt til ei jente.

– Det er typisk at de kaller hverandre du istedenfor navn de første dagene, forklarer Johnsen.

De litt større skolebarna er dratt på tur til Rotvollfjæra. Da har førsteklassingene skolegården helt for seg selv.

– Disse dagene er vi i ro her på skolen med de yngste, sier Ingeborg Johnsen.

Les også: - Guttene sier så mye ekkelt

Les også: Gruer seg til høsten

Gøy

På spørsmål fra journalisten om det var noen som hadde sommerfugler i magen før de skulle starte på SFO, sender de fleste barna bare spørrende blikk tilbake. De har jo gledet seg lenge.

– Nei, det er ikke skummelt å begynne på SFO, det er jo bare gøy, sier Konrad Toft-Nilsen.

– Jeg har sommerfugler i magen fordi jeg skal få et nytt dyr, forklarer Leon Pelu.

– Dette er trygge barn. De fleste har gått i barnehage, og de er derfor vant til å forholde seg til nye voksne, sier Johnsen.

Eldre søsken

Selv om de fleste barna stort sett klarer overgangen fra barnehage til skole greit, er det mange foreldre som er nervøse før skolestart.

– Mange voksne føler at overgangen fra barnehage til skole er stor. Det er ofte enklere for de foreldrene som har eldre barn fra før, sier baseleder Kristian Bjørnaas.

Det samme gjelder for de barna som har eldre søsken.

– De barna har ofte besøkt skolen flere ganger. De er godt kjent med skolen og SFO-hverdagen, sier Ingeborg Johnsen.

Les også:

Tre satsingsområder

Det er 41 SFO-enheter i Trondheim. Blant førsteklassingene er det nær 100 prosent av ungene som går på SFO.

– Av 55 førsteklassinger på Bispehaugen er det 49 som går på SFO. Vi bruker å få inn flere søknader på høsten fra dem som ikke allerede har fått plass, sier Johnsen

Oppslutningen blir lavere jo eldre barna blir, og i fjerde og siste trinn er oppslutningen lavest.

At enkelte foreldre mener SFO kun er en oppbevaringsplass, med et svært varierende aktivitetstilbud fra skole til skole, tilbakeviser Ingunn Elder, fagleder ved Ila skole og ansvarlig for kvalitetsmeldingen om SFO «Gi meg en sjanse til å skinne», som kom i vår.

I Trondheim vektlegger de tre ulike satsingsområder.

– Barn skal ha medvirkning. De skal ha innvirkning på egen SFO-hverdag, samt delta i tilretteleggelse av aktiviteter for andre barn. Barnets skole- og SFO-hverdag skal ses under ett, og i tillegg skal barna tilegne seg relasjonskompetanse, forklarer Ingunn Elder.

Hun mener det er viktig å legge til rette for frilek, slik at barn får tid og rom til å leke, også på tvers av alder og kjønn.

– SFO-tidsbudet ved hver skole er avhengig av de ansatte som jobber der og deres kompetanse. I Trondheim satses det på å ansette personer med relevant kompetanse. I tillegg er lokalmiljøet, samt samarbeid med frivillige lag og foreninger med på å sette sitt preg på SFO-tilbudet ved den enkelte skole, sier Elder, som mener det er positivt at ikke alle SFO-tilbudene i byen er like.