På nytt har det blusset opp konflikt i Midtøsten, og på nytt er det rettet kritikk mot Israel og landets krigføring mot Gazastripen.

Selv om konflikten pågår rundt et lite geografisk område, skaper den ringvirkninger og reaksjoner rundt hele kloden, også i Norge.

Rita Abrahamsen er leder for Det mosaiske trossamfunn i Trondheim (DMTiT). Hun syntes krigshandlingene som begge parter i konflikten utfører, er forferdelige og mener det er viktig at man ser saken med et «tosidet syn».

– Hvordan opplever det jødiske samfunnet i Trondheim på det som skjer i Israel og på Gaza nå?

– Det er helt forferdelige ting som finner sted der nede, så det er klart konflikten påvirker oss. De jeg har pratet med, har vært rystet og opprørt. Det blir en veldig ubehagelig stemning når du vet at mennesker dør. Et liv er et liv, uansett om det er israelsk eller palestinsk.

– Hvordan stiller du deg til den langvarig konflikten i området?

– Jeg mener man må bevare gangsynet i denne konflikten. Som person er jeg kritisk til mye av den israelske politikken, men jeg mener også at landet har all rett til å forsvare seg. Vi ønsker ikke krig, men det må nevnes at det i Hamas sitt charter står at staten Israel skal utslettes. Tenk deg selv at du skal forhandle med en motpart, som uansett resultatet av forhandlingene, ønsker å drepe deg. Da blir det ingen lett sak.

– Kunne likevel Israel gjort noe andreledes?

– Israel skulle aldri ha bygget bosettinger utenfor 67-grensene sine. Det bør de slutte med øyeblikkelig. Det fører ingen steder hen, og det er det dummeste de har gjort.

– Hva tenker du om den siste eskaleringen?

– Jeg synes det er grusomt å høre om hvordan palestinerne får unngjelde, men hvis det er slik at Hamas bruker sivile bygninger som utskytningsramper for raketter, gjør det situasjonen til Israel mer utfordrende. Omfanget på Israels reaksjon kan selvfølgelig diskuteres. Det er derfor jeg synes det er så viktig at folk ikke bare ser denne konflikten med et øye, men to. Faktumet er at begge partene bryter folkeretten.

– Har det vært noen reaksjoner rettet mot DMTiT?

– Det har ikke vært noen direkte reaksjoner, men jeg føler at vi tradisjonelt sett må stå skolerett for de handlinger som staten Israel utfører. Medier spør oss om Israels politikk, men hva i all verden har vi med det å gjøre? Dette er en konflikt som gjelder et land som ligger langt unna oss, så hvorfor skal vi stå til ansvar for noe som skjer der?

– Føles det urettferdig?

– Det føles mer overraskende. Vi er først og fremst norske, ikke jødiske norske. Jeg har bodd i Norge hele mitt liv, det samme har mine foreldre. Jeg har jødisk kultur i min bagasje, men for generasjonene før meg så handlet det alltid om å bli så norsk som mulig. Som befolkningsgruppe er jødene en suksesshistorie i Norge med tanke på integrering. Vi er jo assimilert inn i storsamfunnet og vår referanseramme er det norske.

– Føler du at noen ikke vil tillegge deg den referanserammen?

– Nei, det gjør jeg ikke, men det er klart at noen antar at jeg har en slags ramme tilknyttet Israel også. For halvannet år siden var jeg i et bryllup i Jerusalem, men jeg merket at tanken om å bosette meg i landet var totalt fremmed. Norge er mitt hjemland og fedreland.

– Oppfatter du at noen har vansker med å godta det?

– Personlig her jeg aldri opplevd noe ubehagelig i den forbindelse, og det er jeg veldig glad for. Men jeg må innrømme at det føles litt utrygt når en konflikt, som den vi er vitne til nå, blusser opp. Det trengs bare en person for at noe skal skje. Likevel går jeg ikke rundt til daglig å føler meg utrygg.

– Hvis du fikk bestemme, hvordan hadde situasjonen sett ut i Israel nå?

– Da hadde de alle levd side om side i fred og fordragelighet. Det hadde ikke vært noen bygging utenfor 67-grensene og folkegruppene hadde delt Jerusalem seg imellom. Jeg ser faktisk ikke noe i veien for at Jerusalem kan være hovedstaden for alle de store religionene.

– Tror du at det noen gang blir varig fred?

– Selvfølgelig vil jeg tro på det. Jeg tror at alle kan ta til fornuft og anerkjenne hverandre både som folk og respektere hverandre som medmennesker.