Miljømyndighetene har kommet med sterke oppfordringer til offentlige virksomheter om å stille krav til sine leverandører om å være medlem i en returordning.

Likevel er det få kommuner som har meldt seg inn i Grøn Punkt Norge (GPN), Norges eneste nasjonale returselskap for brukt emballasje.

Sparer miljøet

Som kontrollmedlem i GPN kan man kreve at aktører som driver vareleveranse til kommunen er tilknyttet en returordning. Ifølge GPN sparer bedriftens arbeid miljøet for 350 000 tonn CO2-utslipp i året. Likevel er ikke alle leverandører med på spleiselaget.

– Alle virksomheter som bruker emballasje, importerer eller kjøper emballerte varer er leverandører vi ønsker skal være med som standardmedlemmer i returordningen. GPN er en frivillig non-profit virksomhet hvor vederlaget som betales uavkortet går til å finansiere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje, sier Terje Elvsaas, kommunikasjonsrådgiver i GPN.

«Gratispassasjerer»

På tross av at nær all emballasje blir tatt hånd om, er bare 85 prosent tilhørende standardmedlemmene. Bedriftene som er med i returordningen må dermed ta regningen for de resterende virksomehtene som ikke betaler for at sin emballasje blir gjenvunnet. Elvsaas mener slike «gratispassasjerer» gjør det urettferdig for andre.

– Det er klart dette kan påvirke konkurransen på enkelte markeder. Noen leverandører slipper unna en avgift, mens noen andre må ta regningen. Så lenge det er et bevisst valg er usolidarisk fra gratispassasjerenes side, sier han.

Typisk misforståelse

Jan Ivar Bjørnli, innkjøpssjef i Trondheim kommune, forteller at Trondheim stiller egne returordningskrav til sine leverandører.

– Vi krever at våre leverandører har en forsvarlig returordning av emballasje, men det må ikke nødvendigvis være tilknyttet GPN, sier Bjørnli.

Elvsaas sier det er typisk at mange kommuner misforstår betydningen av retur av emballasje og selve gjenvinningen.

– Etter at avfallet er hentet og sortert lokalt, er ikke jobben gjort. GPN sørger for at avfallet blir fraktet videre til stasjoner hvor de blir gjenvunnet. Det er ingen andre i landet som driver på den måten vi gjøre. Alternativet blir at en som produserer varer selv må sende emballasjen direkte til gjenvinning og deretter rapportere sendingen til miljømyndighetene, sier Elvsaas.

Stort fokus på miljø

Orkdal kommune er en av få kontrollmedlemmer hos Grøn Punkt Norge fra Trøndelag.

I Norge er kun 84 av landets 429 kommuner kontrollmedlemmer i Grøn Punkts returordning for emballasje, og i Sør-Trøndelag er det kun fem medlemmer.

En av få

Gunner Hoff Lysholm, ordfører i Orkdal, håper kommunens miljøfokus inspirerer nabokommunene i fylket.

– Vi ønsker å oppfordre andre kommuner i Trønderregionen til bidra mer når det kommer til returordningskrav og andre miljøtiltak. Selv om det å bli et kontrollmedlem ikke er noe å slå seg på brystet av, er vi stolte av det arbeidet som Orkdal kommune gjør med tanke på returordningskrav og andre miljøatilltak, sier Lysholm.

Handler om uvitenhet

Ordføreren er sikker på at andre vil komme etter, men tror grunnen til at få kommuner stiller returordningskrav er uvitenhet.

– Jeg tror mange kommuner ønsker å jobbe for bedre miljøordninger, men de kjenner ikke til alle måter å bidra på. Med bedre informasjon om mulige tiltak er jeg sikker på at flere vil komme etter, sier Lysholm.

Prioriterer: Ordfører i Orkdal, Gunnar Lysholm, forteller at miljøinnsats står høyt på kommunens prioriteringsliste. Foto: VEGARD EGGEN, Adresseavisen