Konsekvensen kan bli malariamygg, økt bruk av plantevernmidler og nye sykdommer.
– Insekter som kan spre sykdommer til mennesker vil trekke nordover til våre breddegrader, sier professor Bjørn Munro Jenssen ved Institutt for biologi ved NTNU.
Han trekker frem malariamyggen som eksempel.
– Det finnes observasjoner av malariamygg på Østlandet på slutten av 1800-tallet. I de kommende årene kan myggen igjen trekke nordover, og hvis forholdene ligger til rette ved økt temperatur, kan det tenkes at vi har malariamygg i Trøndelag om femti år, sier han.
Jenssen får støtte og langt på vei en bekreftelse på at scenarioet kan bli et faktum.
– Fra forrige århundre og frem til i dag har temperaturen økt med nesten to grader. Det finnes flere scenarioer for økt temperatur i fremtiden, men hvis vi tar et eksempel midt på skalaen, så kan temperaturen stige med to grader om sommeren og fire grader på vinteren i Trøndelag det kommende århundret. Hetebølgene på slutten av århundret vil da naturligvis bli enda varmere enn den vi opplever i dag, sier Borgar Aamaas, klimaforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.
Istid
Aamaas er utdannet meteorolog, og forsker blant annet på klimaeffekter ved ulike typer utslipp.
– Jeg vil ikke kalle det været Trøndelag opplever nå ekstremvær, men langt over normalen. Hvordan fremtiden ser ut avhenger av flere faktorer, deriblant utslipp av CO2. En ting er sikkert, det er at temperaturen øker, og det vil få konsekvenser for miljøet vårt, sier han.
Aamaas sammenligner utviklingen med vår siste istid. Isen trakk seg tilbake for omtrent 10000 år siden.
– En istid fikk naturlig nok store konsekvenser for oss. Da var det fire grader kaldere globalt, og dagens endringer kan tenkes å gi like store konsekvenser, bare den andre veien, sier han.
Nye arter
Varme somre vil altså ha andre konsekvenser enn økt salg av klimaanlegg, bordvifter, leskende drikker og iskrem. Per dags dato stiger havnivået med tre millimeter i året, men takten øker. Forskerne mener at om hundre år kan havnivået ha steget mellom tredve centimeter og en meter.
– Men når vi først har begynt oppvarmingen, vil den eskalere. Om tusen år kan havnivået ha steget med fem til ti meter, sier Borgar Aamaas.
I tillegg til at insekter og dyr trekker nordover, vil nye fiskearter befolke kysten. Det vil bli flere sykdomsbærende blodsugere, og dårligere kvalitet på drikkevannet. Vekstsesongen blir lengre, og det vil forårsake konsekvenser for jord- og skogbruk. Når nye arter kommer nordover med varmen, må andre flytte ut fra sine naturlige habitat.
– Mange arter kan forsvinne. Isbjørnen er et godt eksempel. Mange arter i nord må flytte ytterligere nordover, og det kan bli vanskelig, spesielt for pattedyr. Svalbard og den russiske øya Novaja Semlja i Nordishavet kan bli de siste utposter mot nord for enkelte dyrearter. Og dit kan det bli vanskelig å komme seg, sier Bjørn Munro Jenssen.
Han mener at mange arter vil fortrenges, og i verste fall dø ut.
Mer gift
Når vekstsesongen blir lengre, kan bøndene få større avlinger. Med varme og større avlinger følger også mer insekter, økt spredning av skadedyr, nye mikroorganismer og soppvekster. Det vil si at bruken av pesticider – plantevernmidler, øker.
– Plantevernmidler brukes i større grad i varmere klima, og det er en kjent hypotese at bruken av disse vil øke betraktelig på våre breddegrader i årene som kommer, sier Jenssen.
Mindre fjell, mer trær
Færre beitedyr i fjellområdene gjør at tregrensa kryper oppover i terrenget. Det er ikke dyrene alene skyld i. Varmere klima øker vegetasjonen, og konsekvensene. Ifølge en studie gjennomført av Cicero, Skog og Landskap, Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning, vil mer fjellskog bidra sterkt til global oppvarming.
Økt utbredelse av fjellskog kan påvirke et fremtidig klima på to måter.
For det første vil opptak av CO2 i voksende trær bremse opp den globale oppvarmingen. Det vil si en nedkjølende effekt.
For det andre vil større områder med skog gi redusert refleksjon av sollys. Skog er nemlig mørkere enn tundra og fjell. Dette gjelder særlig om vinteren når bakken er dekket av snø, fordi trær ikke blir helt dekket av snøen.
Mørke overflater reflekterer mindre sollys, og varmer opp mer enn det lyse overflater gjør, og bidrar dermed til et varmere klima.
